Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Utdrag fra Bjarne Elvsås sine minner fra Helly Hansen i Moss

Tilbake til flere minner fra Helly Hansen
Tilbake til Arkivoversikt

Bjarne Elvsås, f. 1928, forteller om sitt arbeidsliv ved Helly Hansen i intervju med Bjørg Holsvik ved Moss By- og Industrimuseum (intervjuet ble utført 14.8.2007). Her er noen utdrag av samtalen (heleintervjuet er på 21 sider):

(...)
BJØRG: Kan du fortelle litt om foreldra dine. Ka yrke hadde dei og…?
BJARNE: Ja, min far han var murmester. Og min mor hun var sydame, og hadde eget syatelier i Ålesund. Inntil hun da sluttet, da hun ble gift. Men hun hadde såpass mye, hadde spart opp penger, så hun hadde investert i en bygård i Ålesund og faktisk utleie da, både til forretning og til leiligheter, i tiden hvor jeg, i alle fall, var hjemme hos henne også.

(...)
BJØRG: Kan du fortelle litt om tida etter det. Familielivet og…?
BJARNE: Ja altså, vi ventet med å gifte oss til ett år etter… Ja, jeg fikk da stilling, umiddelbart etter skolen, i Ålesund. Og spørsmålet var naturligvis da hvor vi skulle bo. Min mor var jo enke og, og Maisols mor var fraskilt, sånn at de var enslige mødre. Og spørsmålet var da om vi skulle slå oss ned i Oslo eller… nei Ålesund eller i Bergen. Men, så var jeg i alle fall i Ålesund da dette året. Som var et vikariat på Statens Fryseri i Ålesund, som bare skulle være ett år. Og vi så oss da litt om hva vi skulle gjøre, og så var det en stilling i Moss som da ble avertert, som var interessant, og som jeg da søkte på, på Helly Hansen. Og man kan jo si at vi hadde jo kanskje ikke tenkt å være i Moss så lenge som det ble da, men slik utviklet det seg da. Men man kan vel si, at den gangen var siviløkonomer, var jo relativt sjeldne på markedet. Altså, det var en utdannelse som var, man kan si, forholdsvis ny da, og det var ikke så mange… På Sunnmøre den gangen var det vel, jeg tror det var bare en siviløkonom som arbeidet i en bedrift og… Så markedet på Sunnmøre var i alle fall ikke godt. I Bergen var det mye mer kjent, og det hadde vel vært lettere å få en jobb der. Men okey, vi havnet nå i Moss i alle fall.

(...)
BJØRG: No har du sagt litt om korleis det hadde seg at du begynte på Helly Hansen. Hadde du kjente i Moss fra før?
BJARNE: Nei, jeg hadde ingen kjente her i Moss da vi kom ned her nå. Og … Men det viste seg jo da, men det var litt senere, at det var en god del sunnmøringer og for så vidt fra andre landsdeler; Nord… og Trøndelag og Nord-Norge som kom til Moss. Det var jo da at mossebedriftene søkte etter arbeidskraft i 50-årene, særlig i slutten av 50-årene. Det var en stor rush der, men jeg kjente ingen. Men, det som var forholdet, var at på Helly Hansen, var det allerede flere tilflyttere, flere kom etter hvert altså. Og ikke bare den, det var primært på ingeniørsiden, og de tok veldig godt imot oss, Maisol og meg, da vi kom til Moss og… Sånn at det var en fenomenal fin introduksjon jeg fikk blant de ansatte. Altså, det var særlig funksjonærene da, både på teknisk side og på merkantil side. Det var helt klart at det var ikke lagt opp et program for dette, men det gikk veldig fint. Også var jeg så heldig at jeg ble tatt med i en liten, kan du kalle, eksklusiv klubb vi kalte for ”Ex-klubben”, som besto av de høyeste merkantile funksjonærene i en del bedrifter, de store bedriftene. Det var jo store bedrifter i Moss den gangen, altså. Ved siden av Cellulosen, var det jo da Moss Verft som var jo blant de store. Du hadde Persil og du hadde Trioving eller Ving, osv. Og vi, den gruppen der fikk… hadde jeg veldig mye glede av.

(...)
Bjørg: Skal vi snakke litt mer om arbeidsforholda på Helly Hansen?
BJARNE: Ja, jeg tror altså, der må jeg si at... når det gjelder da den store mengden av arbeidere, så tror jeg de trivdes veldig godt på Helly Hansen. Det var et godt forhold… Det var jo en familiebedrift, og selv om det var naturligvis veldig sånn, ”sjef og underordnet forhold” den gangen, langt mer enn det i dag ville vært, så, så var det et godt forhold. Fagforeningene var jo naturligvis da også ganske sterke, man hadde i den tiden hvor jeg var med… var det få konflikter, vil jeg si. Vi hadde diskusjoner med fagforeningen og etter hvert så kom jo også disse fagforeningsfolkene eller ja, la oss si ansatterepresentanter, inn i bedriftsforsamling og i styre. Så hadde vi noe som het produksjonsutvalg. Det arbeidet vi med lenge, der var mange ansatterepresentanter og ansatte for ledelsen, eller for firmaet da, ja som… Og det var da både informasjon, men ikke minst diskusjon om forbedringer av forhold, sosiale forhold, og fabrikkforhold i det hele tatt. Men, jeg var jo med på den perioden hvor man fikk bedriftsforsamling og styre, med ansatterepresentanter, og det fungerte, må jeg si, fungerte veldig bra. Vi hadde naturligvis ganske mange diskusjoner, for det at han som var fagforenings… klubbformann het det da, i mange år, Ivar Holm, han var jo en, kan man kalle en sterk personlighet. Han hadde i alle fall mange selvstendige og spesielle meninger. Og fremhevet disse da i styret og bedriftsforsamlingen og vant jo gehør for en god del. Vi hadde ganske kraftige diskusjoner i forbindelse med EU- saken, og altså, ja EF var det vel det het første gang, og… Men, det som var den kanskje første diskusjonssaken, var da vi etablerte produksjon ute. Altså, det vi snakket om ellers hadde bare vært Norge nå, Men da vi etablerte oss i Portugal, var det en... Det var en kraftig diskusjon som pågikk lenge og … fordi at de ville jo påvirke myndighetene til at vi ikke skulle starte osv. Men senere så… Jeg var jo sammen med klubbformann og fagforeningsformann i Portugal, sånn at de fikk se med selvsyn hvor bra bedriften… De trodde det var sånn slavedrift ikke sant, sånn… Det er klart at lønningene lå jo langt lavere enn de norske lønningene. Og de var jo inne på at, dette at man skulle jo ha samme lønninger for de der nede, hvilket hadde jo var helt uholdbart altså. Det var jo,… Men de hadde jo, de var jo så fornøyde der nede… Bedriften der nede i Portugal var så veldrevet og det gikk så godt. Og da de hadde vært der nede og sett dette med egne øyne, så stilnet i alle fall den stormen der.

(...)