Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag fra Astrid Johanne Olsens fra IL-O-VAN i Moss


Tilbake til flere minner fra IL-O-VAN i Moss
Tilbake til Arkivoversikt

Astrid Johanne Olsen, født 1934, forteller om sitt arbeidsliv ved Il-O-Van, som produksjonsoperatør i elokseringsavdelingen fra 1985 til 1996. Hun er intervjuet av Jan-Erik Olsen. Hele beretningen er på 4 sider Her er noen utdrag (med noen av bildene):

Jeg begynte på Høyang Polaris etter at jeg og mannen min hadde drevet Gubbekroa i mange år, men ikke orket det mer. Det var den. 10 september 1985 og fikk ansatt nummer 216. Jeg skulle jobbe halv dag og det var Ragnar Sørby som ansatte meg.

Jeg skulle arbeide i produksjonsavdelingen der det ble produsert Teflon belagte kasseroller og stekepanner. Der traff jeg en annen hyggelig jente som het Berit Mathisen og hun viste meg rundt. Det var ganske fint å jobbe der og jeg traff mange hyggelige folk som viste meg hva jeg skulle gjøre. Det var en stor overgang for meg å begynne i en slik produksjonsbedrift for jeg hadde jo arbeidet for meg selv i en årrekke, men det gikk faktisk bedre enn jeg hadde venta meg og etter noen dager kom jeg inn i rutiner og hvordan man arbeidet. Det gikk ikke mange dagene etter at jeg hadde begynt så spurte Sørby om jeg kunne tenke meg å jobbe full tid og det sa jeg ja til.
(...)

hardalsamle2.jpeg
Hardal-serien

Jeg pakket de store restaurantkjelene som hette for ”Hardal”. Det var en serie kasseroller som var fra 9 liter og helt opp til 60 og 80 liter. Da ble de for tunge for oss damene og en mann kom og pakket de for oss. Disse produktene skulle pakkes inn i vanlig gråpapir uten og tape fast papiret og det var en kunst. Her traff jeg Hjørdis Lund og Gerd Bergvik de hadde vært her siden 60 tallet og kunne det meste. Her startet jeg opp med å vaske de store ”misjonskjelene” (store kaffe og vannkjeler). Det var aldri noe problem med å få hjelp av de to. Vi hadde det alltid hyggelig sammen og pratet en masse når vi stod og pakket sammen på et bord eller når vi satt og monterte flate lokk.

I pausene gikk vi ikke så ofte til spisesalen det ble liksom for langt vekk. Vi satt sammen derfor mest rundt vårt eget lille bord borti en krok. Der kunne vi ta oss en røyk og skravle når vi hadde 5 minutter eller når vi spiste. Noen ordna da kaffe og vi kosa oss. På denne måten var vi mest for oss selv og blandet oss sjelden sammen med de andre ansatte rundt i avdelingene. Dette gjorde at vi ble en sammensveisa gjeng, men hadde lite kontakt med de som jobba ”ute i fabrikken” som vi sa. Jeg tror at dette var innarbeidet fra tidligere tider da denne delen av fabrikken var en egen fabrikk for seg selv og hovedfabrikken lå nede i byen.

I den avdelingen som jeg jobba nå stod det mange presser som hadde blitt flyttet inn hit fra ute i belagt avdelingen. I pressene presset man ut produkter som lokk, former og mindre artikler og beslag til handtakene. Det var en ganske kjedelig jobb og sitte ved pressene i times vis, men da fikk man tid til og tenke i vertfall. En gang jeg stod og kjørte en maskin som stikka lokkåpningen på kaffekjelene (kutta de rette i åpningen til lokket) ble jeg truffet i halsen av et lite kuttspon. Det ble et brennmerke der etter det nesten glovarme sponkuttet. Det var ikke noe spesielt vont, men Reidar Lomark som jobba ved siden av meg fikk se det røde merket og sa til meg at ”tør du reise hjem til kæll`n med det merket der på halsen a”? Da jeg så meg selv i speilet etterpå så jeg at det lignet fælt på et godt gammeldags sugemerke.

(...)

Ansatte i 1988.jpg
Noen gode arbeidskolegar i 1988. Bildet stod i et hefte ” Det Scandinavisk Kjøkken”. Fra venstre: Tor Knutsen, Rolf ”Mick” Johansen, Tore Utberg, Anne Lise Johannessen, Per Gunnar Andreassen, Jan Erik Olsen, Arild Edvardsen, Laila Sand, Ragnar Sørby, Solveig Bøgle og Arild Ekhaugen

I 1993 ble elokseringsavdelingen lagt ned det ble for dyrt å holde den i gang med den lille produksjonen som var. Og i tillegg hadde man fått nye og strengere utslippskarv som krevde større investeringer i renseanlegget og dette ble ikke lønnsomt. Derfor ble denne produksjonen flyttet til en fabrikk i Danmark som hadde et nytt og større elokseringsanlegg. Nå lagde vi bare kasserollene ferdig ueloksert og de ble sendt til Danmark for og elokseres og pakkes ferdig der. Det var synd for oss, men lønner det seg ikke så gjør det vel ikke det da.

For oss i elokseringsavdelingen ble nå alt endret. Det var selvfølgelig ikke behov for oss til opphenget, men vi fikk heldigvis andre oppgaver i Blank avdelingen og på den nye monterings- avdelingen som ble bygd opp i 1992. Tor Knutsen ble avdelingsleder der inne, mens Jan Erik Olsen tok over som sjef for all produksjon i fabrikken. Nå ble vi ikke lengre en liten fabrikk i fabrikken, men brukt overalt der det var behov for oss.

Jeg satt en dag og monterte kasseroller på en eldre monteringspresse. Det var lite med løftetraller og jeg lente meg langt ned for å rekke de produktene som var på den siste platen helt nede ved gulvet. Da fikk jeg plusselig så vont i ryggen. Det gjorde at jeg ble sykmeldt i mange uker og orket ikke å løfte noe. Etter en lang syke periode begynte jeg å arbeide på halv tid (senere ble jeg 50% ufør og tenk for noe så lite). Jeg jobbet på samme sted helt til jeg ble 100 % ufør i 1996.

Jeg likte meg godt på fabrikken og gledet meg hver eneste dag jeg skulle dit. Synd at det senere skulle gå slik som det gikk, men pensjonistmøter har vi da enda.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 19.6.2010
2010©Ingar Kaldal