Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag fra Arild Guldagers minner fra IL-O-VAN i Moss


Tilbake til flere minner fra IL-O-VAN i Moss
Tilbake til Arkivoversikt

Arild Guldager, født 1933, forteller om sitt arbeidsliv ved Il-O-Van, fra han i 1948 ble ansatt på ferdigvarelageret til han i 1997 gikk av med pensjon etter 49 år i bedriften. Her er noen smakebiter fra det han forteller (hele teksten er på 10 sider, og er rikt illustrert med bilder - hvorav noen få er tatt med i dette utdraget):

Det var i 1948 at jeg ble ansatt noen timer om dagen som visegutt og hjelpearbeider på ferdigvarelageret. Det var Rolf Mikaelsen som ansatte meg, men sjefen min var lagersjef Henry Hansen. I ca. 2 år gikk jeg ærend og hjalp til på lageret. Det var en morsom tid.

IMG_0004.jpg

Den gangen kom produktene inn fra produksjonen til vaskeriet for vasking og pakking. Det var bare damer som arbeidet i denne avdelingen. Artiklene ble vasket i White Sprite med kluter og deretter tørket i store binger med tørr sagflis. Der etter ble varene kontrollert og pakket i kartonger eller inn i papir. På lageret ble varene lagt i reoler etter et fast system, tykkbunnede kasseroller ble satt nederst i reolen, så fulgte tynnbunnede kasseroller. Øser, sleiver og andre lettere ting ble plassert i øverste hylle.
(...)

IMG.jpg
Fra produksjonen på gamle Il-O-Van


En av de største suksessene til Il-O-Van var skjenkekjelen eller ”vørtekaka” som den også fikk som tilnavn (den ligna på en slik kake). Jeg var med på og lagde mange verktøy til denne serien som gikk fra 1,1 liter til 2,5 liter. Den første varianten hadde et fast handtak, men senere lagde vi et bevegelig handtak og dette gjorde produktet mer bruksvennlig.

Til å begynne med så ble de trykket opp på en håndtrykkbenk med delingspatroner. Dette var svært tungt og tok lang tid og produsere. En delingspatron bestod i flere løse deler som man satte sammen og brukte som form (patron) når man trykte opp aluminiumsrondellen opp over formen, helt til den hadde sin riktige form. Deretter måtte alle delene av patronen plukkes ut av produktet igjen gjennom den lille åpningen som var tilpasset lokkåpningen. På grunn av den store etterspørselen måtte man finne på en raskere produksjonsmetode og dette fikk vi til med og benytte en hydrauliskpresse er man kuvet ned opptrekket slik at man oppnådde den riktige design. En kar i Horten hadde begynt å eloksere aluminium (Horten Eloksal A/S). Eloksering forbedret egenskapene til aluminium og man kunne også legge inn farge. Vi sendte et produkt over og det ble en kjempesuksess. De fikk fargene: rød, blå og mokka. Handtaket og lokket fikk gullfarge.

Det oppstod et problem med elokseringen. Tuten som vi hadde støpt kunne ikke elokseres så nå måtte vi presse den ut av en plate. Det var en vanskelig operasjon med hele 10 operasjoner og svært tidkrevende. Det ble mange verktøy som skulle lages for oss på verkstedet.

For å rasjonalisere produksjonen av skjenkekjelen laget vi en maskin som skulle frese bunnen og stikke (skjære) lokkåpningen rett. Det var store problemer med maskinen til å begynne med. Mange produkter gikk galt og da smalt det som en eksplosjon når fres og stikkstål gikk i stå. En gang skulle direktør Ernø vise fram denne maskinen for noen kunder og vi var utrolig spente på hvordan det skulle gå når de stod og så på maskinen, men heldigvis gikk det bra helt til de var kommet inn i et annet rom da smalt det, men vi pusta vi lettet ut.
(...)

IMG_0004.jpg
Fagforeningsboka mi


Det var akkord på alt arbeid som ble utført i bedriften på denne tiden og det medførte at man måtte arbeide så raskt som mulig. Jo mer man produserte jo mer tjente man. Det var ikke alltid like positivt, for alle mennesker er ikke like og de svakeste fikk svi for denne ordningen. Det medførte at mange som var flinke på en type maskin ble stående der for å tjene så mye som mulig og ville ikke slippe andre til. Det kunne også gå på helsa løs og det var mange av produksjonsarbeidere på Il-O-Van som mistet fingrene sine i maskiner og presseverktøy.

Pressene var ofte betjent av en fot pedal for at operatøren skulle kunne bruke hendene til og legge inn metall i pressen og ta ut det ferdige produktet. Men det var ingen sikring som stoppet maskinen dersom man ikke hadde hendene ute av maskinen. Det var nok en ulykke med Kari Bjørnstad som fikk dette til å endre seg så raskt. Hun ble sittende med hendene fastklemt i pressen helt til man fikk demontert pressa. Legen som kom med ambulansen var glad for at vi hadde fått ut fingrene for ellers måtte han ha skjært de av i verktøyet. Etter dette ble alle maskiner sikret bedre og pressene ble to håndsbetjent noe som var helt i ÅSV`s ånd. Nå ble det satt mye fokus på å sikre maskiner og utstyr.
(...)

party 2 stk kasserolle miljø.JPG


Det var med stor skuffelse vi i 1989 fikk greie på at vi ikke lengre skulle være norsk eiet. Hydro som for noen år siden hadde fusjonert med ÅSV og vi hadde blitt en del av Hydro Aluminium ville ikke lengre satse på ferdigvareproduksjon og solgte ut alle fabrikkene som drev på med videreforedling av aluminium. Det var vår største konkurrent i Skandinavia som het Hackman Oy som kjøpte oss. Det ble mange turbulente år før jeg kunne gå av med pensjon i 1997 etter 49 år i firmaet. Mange lurte på hvorfor jeg ikke ble til jeg hadde passert 50 år, men det var nok nå følte jeg.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 18.12.2009
2009©Ingar Kaldal