Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag fra Bjørg Christell Nilsens minner fra IL-O-VAN i Moss


Tilbake til flere minner fra IL-O-VAN i Moss
Tilbake til Arkivoversikt

Bjørg Christell Nilsen, født 1955, forteller om sitt arbeidsliv ved Il-O-Van, som produksjonsarbeider og bas fra 1974 til 2001. Hele teksten er på 7 sider med bilder. Her er noen utdrag (bare noen få av bildene er med i dette utdraget):

Jeg var og søkte på jobb på IL-O-VAN en mandags formiddag, de trengte arbeidere så jeg kunne begynne på førstkommende onsdag den 21.09.1974.

Jeg ble vist rundt av formann Karl Hansen og ble registrert hos Jan Bekkensten. Han hadde et lite kontor i gangen. Det første jeg la merke til var pipa hans og en kaffekopp av gul plastikk som stod der. Den kaffekoppen var vel ikke vasket på minst 10 år. Jeg takket for at jeg hadde fått jobben og gikk glad hjem. Jeg skulle begynne neste onsdag kl.06.55.

Min første dag på jobben var litt skremmende og slitsom, jeg skulle sitte i pressene og ble opplært av en som het Gunnar Andresen. Jeg fikk se at han ikke hadde noen fingre og han fortalte meg at han hadde mista de i pressene. Kanskje ikke rart at jeg lurte på hvordan dette skulle gå og om mine fingre fikk samme medfart? (...)

004.JPG

Etter noen uker fikk jeg lov til å prøve og klinke og montere i noen små maskiner. Han som skulle lære meg opp var Bjørn Jacobsen. Jeg skulle montere skitupper. Det var litt vanskelig og uvant med de små naglene som jeg skulle klinke, men jobben gikk greit. Det skulle bli mange ”klinke jobber” fremover på mange typer produkter som for eksempel: campingsett, springformer, kaffekjeler og fiskekjeler og mange flere.
(...)

Jeg skulle begynne i emaljeavdelingen og min nye formann var Trygve Karlsen. Først var jeg med på å ta produktene ut av ovner og hjalp til med pakking av ferdigvarer. Men etter en stund fikk jeg opplæring på emaljering og klarte kompetanseprøven på det å lage emalje. Det vil si blande i riktig mengde emaljepulver, farge og vann før det skulle mølles i tromler fulle av små runde steiner i noen timer. Da dette var ferdig hadde det blitt en tynnflytende emaljemaling. Og lage dette riktig var en svært viktig jobb. Ble den gjort feil kunne hele dagens produksjon ”gå i vasken”.

Jeg emaljerte kasseroller og stekepanner i en periode og sprøytet Teflon innvendig i produktene. Bjørg Bøgle og jeg ble lært opp til og dekorere emaljekjelene for hand. Det var en serie som het Gourmet Weekend som vi håndmalte en rosa og en lyse blå stripe på. Det var en gøy, men krevende jobb. Vi utførte også silketrykk på enkelte produkter som hadde en brun farge utvendig.

Det ble mange forskjellige arbeidsområder jeg fikk være med på. Etter at Trygve Karlsen hadde laget Party serien (sorte kasseroller med en blank stripe rundt på midten) var jeg med på å montere skaft og ører på disse. Fikk også tatt truckførerbeviset og kjørte truck når det var behov for det. Det var Jan Erik Olsen som holdt kursa og lærte oss opp. En annen fæl jobb vi måtte utføre var da fabrikken vasket alle produkter som skulle belegges med Tri. Fæl lukt og vi måtte jobbe med friskluftmasker på hele dagen. Huff!
(...)

Verneombud hadde jeg blitt valgt i en periode og det arbeidet likte jeg godt. Det var flere stykker av oss som var verneombud i de forskjellige avdelingene. Når vi hadde tid så gikk vi rundt og sjekket sikkerheten på maskiner og at sikkerhetsreglene ble fulgt. Det var noen skader, men dessverre var det oftest på grunn av at vi selv ikke passa godt nok på i jobben vår. Jeg jobbet også en del inne på elokseringsavdelingen hos formann Tor Knutsen. Der var jeg med på opphenget. Vi hang opp lokk på stativer som skulle settes ned i de store elokseringskarene for å bli eloksert. Ellers var det pakking av Hardal kjeler. Det var store restaurantkjeler som fabrikken i Moss hadde fått overflytta fra Nordisk aluminiumindustri i Holmestrand. Det var en kar med over fjorden for å lære oss opp til denne spesielle pakkingen. Han ble kalt ”pakkarina” og var svært nøye. Papiret som kjelene ble pakket inn i skulle ligge på en bestemt måte på bordet og størrelsen på papiret skulle måles opp helt nøyaktig. Ble han ikke fornøyd så måtte jeg pakke det opp igjen. Sammen med Wilfred Ek pakka jeg ”danskekasseroller” ned i store pallekasser. De skulle sendes til Danmark. Wilfred hadde alltid orden i sakene sine og hun viste hvor mange som skulle i hver stabel
(...)

Bjarne Ramsjø.jpg
Bjarne Ramsjø kjører ”danskelinja”.

Selv om jeg jobbet som bas så deltok jeg i produksjonen på de stedene man hadde bruk for meg. Vi hadde en hendelse i maskintrykkbenken som satt ett støkk i meg og jeg forlangte og lære og kjøre den selv. Så jeg ble lært opp av Øivind Nilsen og fikk kompetanse til å kjøre den.

Jeg jobbet i mange år på denne linja og trivdes godt. Men jeg ble syk etter en tid og var en del borte fra jobben på grunn av lammelser i venstre side så jeg måtte gå over og jobbe halv dag. En stund ble jeg bedre igjen, men jeg flyttet over til monteringsavdelingen der Tor Knutsen nå var formann. Der monterte vi Wing Pan, Party og punktsveisa på beslag for rustfrie kasseroller fra fabrikken vår i Sandnes. Der jobba jeg sammen med Sonja Hasselbakk, Inger Lise Nygaard, Anne Lene Tangen. Hege tangen og Jonny Beck Aronsen. Laila Sand lærte meg opp til å sveise på en liten aluminiumsstudd på pannene før montering (stødde som vi kalte det). Jeg fikk også kompetanse på denne maskinen.

Inger Lise Nygaard.jpg
Inger Lise Nygaard monterer panner.

(...)

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 19.6.2010
2010©Ingar Kaldal