Utdrag fra Gunnar Laursens minner fra Moss Glasværk
Tilbake til flere minner fra Moss Glasværk
Tilbake til Arkivoversikt
Gunnar Laursen (f.1943) skriver om sitt arbeidsliv ved Moss Glasværk. Her er noen smakebiter av det han forteller om (hele teksten er på 14 sider):
Min lykke ble da MG besluttet i 1971 å konvertere økonomirutinene fra manuelle førte regnskaper til EDB! Her lå den nye sjansen til innføring av økonomistyringssystemet etter bidragsmetoden til Palle Hansen. En liten revolusjon idet MG på mange måter levde i tid uten revolusjoner.
Det kan også i denne forbindelse nevnes at på min første arbeidsdag ble det flyttet en ståpult fra bokholderiet som hadde gjort tjeneste siden 1920-årene. Det var med skrekkblandet fryd at jeg fikk en sittepult.
Oppbygging av EDB-rutiner betydde carte blanc for meg og ga adgang til hele bedriften og dennes mange organisasjonsnivåer med henblikk på en fremtidens (mellom)leder på verket.
Den gamle økonomisjef ga full backing og var glad til at nye krefter tok over ”det nye”.
EDB-konverteringen tok flere år idet flere og flere rutiner ble inntatt til EDB-behandling.
Fortsatt var jeg Aabyes regnemester i forhold til produktkalkyler og investeringsobjekter. Han hadde avsky for elektriske regnemaskiner og liknende hjelpeapparater. Aabye hadde hjerne som kunne addere tresifrede tall!! Regnemesterjobben varte helt frem til 1976 da han ble pensjonist.
(...)
I 1976/77 overtok jeg ansvaret som divisjonssjef for plastemballasjevirksomheten som den gang holdt til i de gamle lokalene til Pinnestolsfabrikken i Væregaten nr. 64.
Erik Aabye siste ordre til meg å bygge en helt ny plastfabrikk på tomten på Kambo.
Med meget god hjelp fra glassdivisjonen mange kloke medarbeidere ble plastfabrikken bygget.
En helt ny æra i min karriere ble innledet med brask og bram. Som leder av MGs plastavdeling ga det samtidig medlemskap i bedriftens topplederteam. På dette ledernivået ble det mange fighter med glassledelsen om hvem som skulle få de økonomiske investeringene.
MG Plast ble en av Nord-Europas viktigste plastemballsjefabrikker da den sto ferdig 2. mai 1979. Forholdet til glassdivisjonen ble etter 1977 både som en konkurrent på produktsiden, men også som en del av et lederteam som måtte tenke i totale rammer.
Perioden som økonomisekretær ga mange gode kollegiale relasjoner i hele bedriften. Dette kom til gode da jeg sto mer eller mindre alene med ansvaret for fremtidens emballasje. Plastemballasjevirksomheten ekspanderte med 15 % pr. år mens glassutviklingen mer og mer stangnerte med en vekstrate på ca- 1-2 % årlig.
I alle utbyggingsprosesser på plastsiden var det alltid godt ha gode erfarne kolleger fra glassdivisjonen som kunne hjelpe til. Her var det både bygningskompetanse og elektrokunnskap på høyt plan.
(...)
Gjennom alle sine 10 år har Moss Glasværk vært en av de viktigste hjørnestensbedriftene i Moss. Dette ble til i kraft av en stor arbeidsgiver. På det meste var det ca. 790 ansatte på Verket.
Bedriften var en betydelig skatteyter til Moss og bygde boliger til sine ansatte og solgte ut rimelige tomter til både skiftarbeider og funksjonærer.
Bedriften tok inn en rekke fremmedarbeidere gjennom alle år og hadde kultur på å kunne håndtere disse på en meget god måte.
Ledere fra Moss Glasværk deltok meget aktivt i lokal Industriforening (som fortsatt er en av landets mest aktive)og var også delaksjonær i flere år for etableringen av Hotell Refsnes Gods. Industrien i Moss hadde på 1960-tallet behov for forbedret hotellkapasitet for forretningsforbindelser fra inn- og utland. Et aksjeselskap hvor både Moss Glasværk, Helly-Hansen, TrioVing, Noblikk-Sannem og Moss Værft deltok ble stiftet og drevet på Refsnes Gods i fem-seks år før hotellet fikk nye aksjonærer og fremstår i dag som et fint gourmet hotell med internasjonal annerkjennelse.
Ledelsen ved Moss Glasværk hadde alltid et godt og informativt forhold til byens politikere. Minst en gang i året ble det arrangert møte med ledelsen og byens politiske formannskap for oppdateringer. Disse møtene ble borte med de nye finansielle eierne.
|
