Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Om prosjektet:

Arbeidsarvens formidling:

Utdrag fra Martin Knudsens minner fra Moss Glasværk

Tilbake til flere minner fra Moss Glasværk
Tilbake til Arkivoversikt

Martin Knudsen, f. 1930, skriver om sitt arbeidsliv som elektrosjef ved Moss Glasværk. Her er noen smakebiter av det han forteller om (hele teksten er på 6 sider + noen sider med tekniske forklaringer):

(...)
I 1951 vervet jeg meg til Marinen, Sjømilitære korps i Horten. Der var jeg i 6år. Og fikk papirer på El + skipselektriker sertifikat. Men det viktigste tror jeg var den innsikt, og de muligheter som lå i moderne elektronikk.

Men ”forløperen”, til transistoren; ”transduktoren” Denne var bygd opp på ”transformator- prinsipp”, men hvor forsterkningens forandring, var en funksjon av mer eller mindre på jernets` magnetiske metningsgrad. Transduktoren fikk jeg kjennskap til, jeg var som første elektriker med til Halifax i Canada. Vi fløy over med en Herkules og mellomlandet på Grønnland, for å hente en av to Fregatter som marinen i ca: 1955, hadde kjøpt. Der var det en styring av en kanon som ikke virket, og lille meg måtte gå opp til admiralitetet og forlangte at dette skapet, Ca: 1 1/2m høyt og 60cm brett. Måtte vi få erstattet. Og det fikk vi. Transistoren var nok oppfunnet, men dette var forløperen. Denne ble en ”Døgnflue.”

I 1957 ble beordret ombor på en helt ny ankommet, amerikansk minesveiper. Der fikk jeg innblikk i at transistoren allerede, var tatt i bruk. Jeg sa til meg selv, den gangen, at nå er der ikke grense for muligheter!

Høsten, 1957 mønstret jeg på M/S (Havjo, Petter Maier`s Rederi), som elektrikker. Og gikk i rutefart, mellom Europa og Nord Amerikas øst kyst. Mønstret av i Antwerpen. Og kom hjem sommeren 1959. Men det ble ikke lenge. Jeg tok en telefon til Trondheim, for hotell. Jeg fikk hybel og kom inn på, Ingeniørskolen. I Trondheim. Der fant jeg også, min bedre halvdel Bjørg. Vi giftet oss på Oppdal i 1961.

Min første jobb etter Trondheim, ble Nasjonal Industri, i Drammen 1962. Hvor jeg begynte med å tegne transformatorer. Etter en tid fikk jeg en jobb i prøverom for transformatorer. Det går i hovedsak ut på å sende støtspenninger inn i transforma - torens viklinger og tolke bilde i sekundær viklingen. Bildet ses i et oscilloskop. I ettertid fikk jeg vite, at en god kjenning jeg hadde i marinen, fikk denne jobben. Og siden har vi hatt kontakt med ham og hans familie. Han har passert de 75, men fortsatt har han turer rundt om i verden, når det er noe galt med transformatorer.

Jeg søkte meg derfra til Moss Glassværk. Jeg ble ansatt som elektroassistent, under, Elektrosjef Torleif Moseby, av personalsjef: Halstein Sjøli .

Bolig: Vi fikk; 3 roms leilighet i Helgerødgt.15. i 3.etasie, og vi kom med flyttelass- sent en kveld og Henry Erland, sto klar og tok imot oss. Han hjalp oss med å bære alt vi hadde, helt opp i trede etasje. Vår første sønn, Morten, var ikke året enda. Så dette var en fin og uventet velkomst. Henry Erland, var forman for elektrikerne, Som jeg etter hvert ble godt kjent med.

Helgerød gt.15 var, var en bolig- blokk, med kolonial mot, Helgerødgat, og post-kontor. Forholdet til naboene var godt, barna lekte sammen i gården, som var asfaltert, men ikke tilrettelagt for barn. Sjøbadet og parken ble barnas lekeplass. Ikke tilbud om barnehage. Skole: Jeløy skole våre 2 gutter, og gikk i barnehage til Moss sykehus, som ble opprettet for ansatte der. Min bedre halvdel er sykepleier og fikk jobb der

Den første dagen i fabrikken ble jeg vist rundt av elektrosjef Torleif Moseby, En spesiell situasjon står for meg. Vi ble stående ved, en av flaskemaskinene og oppe på maskinen var det en mann, som så Moseby og meg stå der nede. I ettertid har jeg, reflekterte på hans tanker. Hva skal en ellektro mann gjøre her! For virkeligheten var at alle flaskemaskinene ble drevet av en liten motor, som drev en trommel. og styrte luft ventiler, som igjen styrte åpning og lukking av flaske formene. Resultatet ble at hele mekaniske trommel, ble erstattet t av et skap av elektronikk, som styrte maskinen. Som ble levert av spesialfirma, Emhart, i Sverige

1968. tilbud om å kjøpe tomt på Ramberg, et bolig felt som ble kjøpt av Moss Verft og Glassværket, til funksjonerer. Og vi flyttet inn i juni1970. Aktiviteter: Funksjonærer, med ledsagere, hadde samlinger av forsjelig slag, teaterturer og lignende. Matpakken ble vanlig vis, inntatt i felleskap i spisesal. Og der versete det, historier. Jeg kom med en engang: Det var etter at jeg hadde flyttet til Ramberg. Og historien var: Ramberg bakken er ganske dryg, og jeg sa at jeg ikke kunne sykle opp den bakken, for da kunne jo kjede ryke. Alle rundt bordet, lo hjertelig. Det skulle de ikke gjort, For siden den gang har jeg, har jeg syklet opp.

(...).