Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 


Utdrag av intervju 1 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann, født i 1930, begynte på fabrikken i 1948.

- Når var ditt første møte med kartongfabrikken?
- Hå, hå, ja da lyt en langt tebasjat i tid, for faren min jobbe der og da var jeg nere å besøkte han mye. Du vet han ble bombe under krigen da. Da satt døm nedpå der også banke tel att sten.
-Det huse je væl at døm drev med.
-  Banke tel sten?
- Ja, altså, døm gjorde rent mursten. For å bygge opp att. Da satt døm nedpå der en hel haug i slike bur og satt og kakke.

(....)

- Hva var det som fikk deg til å søke jobb der?
- Nei, det var vel itte no anna å ta seg tel vel, det var som regel å begynne på fabrikken der på Rena. Og da du var ferdig med sjuende klasse så vil du itte gå på skola lenger. Og da var det om og gjøra å komma opp på fabrikken da. Var liksom det som var. Han bror min han stelte mye med hester, så det var en gard som hette bais, der som rådhuset står nå, der var han gardskar nedpå. Begynte klokka sju om morran og arbe te a var sju om kvelden da. Også sku`n nerat og mata hæsta ved nitida om kveld`n da. Da hadde far strev med å få vekt`n da for han var helt ferdig. Når`n kom hemmat ved sju tida da snæppe og sovne med en gong. Så a mor og je vi drev å vekte`n om kvelda a gut for å få`n tel å gå ner og mate hæsta. Ja, det var tier det gitt.
- Hvor gammal var du når du starta på fabrikken?
- Je var vel atten år da.
- Hadde du noe mer familie nedpå der?
- Je hadde faren min der også onkelen min der.
- Var det vanskelig å få jobb der?
- Nei, det var lett. Da je begynte der så skulle je begynne som filtvakt da. Nedpå råpartiet der, alle filta der som dem måtte styre da førr så dom itte gikk ta maskina. Så begynte der med det. Begynte å lære meg der. Og han som var maskinfører på skiftet je var på da, han drev med mye slik faenskap. Så hadde je en oppå hollenderiet som var ifra borti rosegrenda for je seia for han sa lappland åt han, da lurten på sku byne å fly dit da. Også han maskinføreren da hadde det arti med å få meg tel å gå opp på hollenderiet da og spørra å kaldt det var borti lappland, for det var vel en tjue grader el no slikt ute trur je. Også gikk oppå der å tala ved`n karsten og lurte på å kaldt det var borti lappland i dag. ”Hø, ska du itte fly dit a”. Det hette rosegrenda borti der. Lappland det var et skjelsord det. Så da sporde je itte han no mer da. Og det er mye sånn.

(...)

- Var det noen kvinner som jobba på maskina i fabrikken?
- Nei, itte direkte på maskin. Det var det itte. Det var bare mannfolk. Vi hadde kvinnfolk på laboratoriet og oppi kassefabrikken, i tredje etasjen på fabrikken. Så der var det mye damer oppi. Men det var ingen damer neri fabrikken, bare mannfolk. Flinke mannfolk.
- Hvorfor var det ingen damer der?
- Nei, det vet je itte gitt. Du vet det svake kjønn vøtt du, kunne itte ha døm borti slikt tungt arbe vøtt du. Det var vel derfor tenkjer je (ser på meg og smiler lurt). Nei, ærlig talt je vet itte åffer det itte var for døm kunne jo ha tredd inn døm som på pass arbe og slikt så var døm mye finere enn oss manfolka. Døkk er mye mer nøyaktige døkk damene. Det har itte vært damer her i bedriften, kartongen altså.
- Bare på kontoret og laboratoriet?
- Ja, itte på kontoret i bedriften da. Der var det ingen damer. Der var vi enerådende mannfolk. Men bortpå hovedkontoret, der var det en del damer.

(...)

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 5.4.2007
2007©Ingar Kaldal