Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 


Utdrag av intervju 2 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann, født i 1911.

[Intervjueren:] Jeg startet min tur gjennom minnene til arbeidere ved Rena kartongfabrikk sommeren 2006. [Informant 2] var den første jeg ringte. Da jeg fortalte hvem jeg var sa han; ”ja, jeg har venta på at du skulle ringe..” Jeg møter [Informant 2] hjemme i sin egen stue. Han har så mye å fortelle at vi deler opp intervjuet i to dager. Ute skinner sola og inne er det fullt av historie. [Informant 2] har vært travel og på spisebordet ligger bunker med håndskrevne sider. Han forteller meg at han driver og skriver litt selv om sin historie og hans store lidenskap her i livet; maskiner. Og ikke hvilke som helst maskiner. Nei, for [Informant 2] er det maskiner fra trevirket og kartongfabrikken som gjelder.
(...)

Karoa het område rundt fabrikken og det strakk seg videre utover til glommabruene omtrent. Vi krøp under gjerdet mange ganger og inn i fabrikksområdet og rundt omkring fabrikken og ble jaget også videre, men det var et veldig område som alle husker veldig godt. Lengst nordover var det en annen liten fabrikk, en tjærefabrikk som hadde en industrihistorie litt nordafor fabrikken. Denne var også inkludert i dette her karoaområdet. Og lille Prestjøen, ikke store Prestsjøen, men den som var synlig fra veien var grensen liksom. Kom vi nordenfor der så kom til noe annet og det var alltid litt motstridigheter imellom lagene, men det var alltid til gode også videre. Det var det hele der.
(...)

- Var den ene ulykka med han som mista armen sin, var det i din tid?
- Ja, det husker jeg godt. Jeg var ikke på stedet, men jeg var på fabrikken. Jeg fikk forresten en annen en, i en annen jobb. Han var svensk han også, han jobba i emballasjen, han fikk hånden inn i en maskin og ødela fingrene sine. Da var jeg direkte med. Så fikk jeg han til sykehuset og Napoleon Lund ga meg ordre om å gå til kona og fortelle hvordan saken lå til. Så jeg fikk den jobben. Ja, men han klarte seg siden han da. Han hadde det jo litt vanskelig med den ene hånda, men han fikk tilbake jobben sin på fabrikken da. Så det var greit. Også var det en som fikk en kubb i hodet fra kjerra, på tomta, det husker jeg. En kubb som var 70 meter lang som sneiet hodet på`n. Han hadde flaks. Men det var mange steder man kunne ødelegge seg altså hvis man ikke hadde skydd og sånt no`, og det måtte man preparere og gjøre i orden. Og holde i orden. Og instruere folk at de måtte være forsiktig med det. For eksempel alle de nyp som kartongen skal igjennom mellom to valser som går rundt, der må fingrene altså skyddes. Må ikke kunne komme inn med fingrene, men du skal inn med kartongen. Og det er ikke så helt enkelt å få til. Det har nok vært langt flere ulykker også, men det er små ulykker og det hender jo.
(...)

-  Var det noe klasseskille på folk som jobba i fabrikken?
- Klasseskiller var det nok på den tiden. Det var tidlig og det tror jeg også du har hørt snakk om og sett uten videre at det var det, men det hindret ikke at samholdet var veldig fint. Det var ualminnelig at det kunne være såpass bra. Det var nok mye klasseskiller og særlig mellom de som tok anstilling, de som da altså var drivkraften for å få det hele i stand. Skogindustrien for eksempel her den var jo dominerende og hadde mange folk inne som da var i kontakt med fabrikken. De har jo råmateriale i fra skogen rundt omkring her. Så det var helt naturlig. Men jeg syns nok det har utjevnet seg ganske betraktelig.

(...)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 5.4.2007
2007©Ingar Kaldal