Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag av intervju 3 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann.

(...)

- Skjedde det no forskjell på.. ble liksom maskinene mer moderninsert etter hvert?
- Ja, døm ble modernisert. Det skjedde itte før e eksakt årstale, men i alle fall på nitti, bynnelsen på nittitalet begynte det å skje no. Råparti på begge maskin bli oppustert, øke farten, bære produksjon. Så det skjedde no gradvis hele tida.også etter hvert da så vart det mindre behov før folk.
- Ble gjengen mindre?
- Mindre ja. Førr altså i i, je får gå telbasjeat tel fem og seksti, så trur je det var firehundre og femti ansatte totalt på kartongen. Asså, ser hele bedriften under ett. Firehundre og femti ansatt. Og hvis du skal trekke det lengre fram da hlet fram tel første konkursen så hadde vi itte mer hel rundt hundre og seksti søtti ansatte. Så da kan en sjøl tenkje seg liksom. Og så liksom i mell.. det var liksom itte no drastiske tiltak som eh vart eh gjennomførd egentlig så, slik som je ser det, så hadde vi nesten behov fpr, om itte så mange ansatte som firehundre og femti, så det bynte å bli så store nedbemanninger så det bynte å bli problemer vøtt du. (...)

- Fikk du no kursing å sånn a?
- Ja. Gikk toårig bedriftsoperatørkurs. Det var eh treforedlingsindustriens yrkesopplæring som sto for det. Det var for at hver enkelt, for de som meldte seg på det kurset var eh, altså poenget er jo det at du skar ha forståelse for altså kartongen må væra no råstoff som gjør at en klarar å framstille kartong itte sant. Og det som er hovedgrunnleggende, det er jo tømmerstokken. Itte sant? Alstå vi som jobbe nedpå vøtt du, såg detta arket og det som kom gjønnom maskin vart rulle opp på tamburer og slikt så, ja detta er jo kartong, men åssen er`n oppbyggd altså, det var mange som itte visste det vøtt du.

De som var utenforstående så jo bære detta kvite kartongarket itte sant? Men så var det jo også få mer konkret hva detta innebar. Og det er jo tømmerstokken, som er hovedgrunnlageet for at vi sku klare å produsere kartong.
(...)

- På arbeidsplassen din, var det no helsefarlig, hadde du det verneutstyret du trengte?
- Nei, det var dårlig med. Ja, altså vi fikk tilbud, men altså, vøtt du, slik som vi jobbe ved kartongmaskin vøtt du så det var det slik så det at det var en kolosal hete. Je kjæm hau at detta påbudet med å bruke hjelm kom inn i bildet da var det mange som hadde problemer for det var itte alle som takle denna overgangen der. Gå i tredve førti varmegrader med hjelm på hoe.. Hue, unnskyld. Og… også kom det restriksjoner atte sku påse at vi med tvang måtte bruke hjelm. Ehh (flirer litt), det var så mye rart, men altså det, stort sett så vart detta der en overgang.

Også drev vi med kjemikalier a, så måtte bruke verneutstyr el briller for eksempel. Vart fuske mye med. Også var det mye besittelse med soda. Lut som vi kaller. Og der å var det folk som fløgmed sandaler og drev med soda (ler litt). Je huser en som tråka.. eh .. ja, sette bena neri sodabytta og hadde sandaler. Sjukemeldt i fjorten daer.
- Åssen gikk det med bena has a?
- Han fekk brannskader. Den tida hadde vi bedriftslege da vøtt å da kom`n åt doktorn da, ”men jøsse nammen åssen er det benet ditt ser ut a?” sa`n, doktorn åt`n. ”Ja je sette neri sodabytta” sa`n ”ja, å skullen neri der å gjøra a?” sa`n. (Ler) han sto på en steijar vøttu du, også skull`n nerat da, drev med vaskin og rengjøring for det var jo slik at vi sku rengjøra maskin vøtt du. Måtte vi bruke steijar og klive opp i alle krøker vøtt du og så sku vi ner at også sto lutbytta der også ryggen bakover a, og sætte bena neri. Det er slike ting… som en huser væl. (humrer litt)
(...)

- hvordan gkk det, med ei fabrikklønn til hele familien?
- Ja, det var harde bud ska je seia deg. Det var harde bud ja. Joa, stort sett så hadde vi det bra men, itte slik som det er per i dag vøttdu. Det var itte bærre også fly nedpå en kiosk å kjøpe ei pølse hell no slik. Da måtte`n ta tel takke med det han fekk. Og slik som `n.. Nei, je husern far je altså. Han hadde med det at`n var intressert i fishing enkelte tier på året, også… Han vart med noen som `n kjente som `n jobbe med som hadde bil. Da vet je `n vart med te steinvika, hadde med seg oter`n, altså det er fisheutstyr som `n brukte. Også gikk `n å gikk `n å dro den ifra steinvika åt Rena. Det er over ei mil. Ei komma to mil omtrent. Så fiske`n. Så vi hadde jo faktisk talt mat vi altså. Det skulle noe tel.
- Sjølforsynt da?
- Ja, en måtte spe på med no anne vøttdu.
Slik var det. Nei, så det var harde bud. En måtte ta til takke med det han fekk da. Men, stort sett så hadde vi jo. Det var ingen som svalt hell no slikt, er jo ikke.. Er jo stygt å sei da men det. Vi hadde det bra. Stort sett.
(...)

....det var godt samhold. Det var det. For altså, når`n tenkjer på den tia som je jobbe der altså.. så var det jo seks stykjen på skiftet da, hel på den maskina som je var. Da hadde vi forskjellige jobber da som vi skulle passe på. Je som maskinfører da, så hadde vi en tørkær og en bestrykningspasser, så to maskingutter a som vi kaller. Og liksom, detta der måtte fungere da for hvis det vart uoverensstemmelser og slikt vøttdu så, hel hvis det vart problemer og slikt vøttdu så… Altså for å seia det enkelt, vi var avhengig ta enannen. men asså, mellom avdelingen` kunne det vara gnisninger. For det er jo engong slik da at hvis du ærber på den avdelingen så er vi bære enn dessa som jobber der itte sant og… Det er jo slik som er det.
- Var det forskjell på de som jobba på gølvet og de som var litt høyere opp?
- Ja, det har det bestandig vøri. Forskjell. For det er jo egentlig ting som… je vil påstå det at det var abern nedpå der je altså, at det var.. altså, je seier det je at nå du plasserer dom opp ifra laveste trinnet, det er vi som jobber på gølvet og vi kjem opp itte sant, itte for åsså seia no gæli om noen men, altså je har fått inntrykk ta at de som jobber i etasjen over, altså, hadde en spesiell mening om de som jobbe på gølvet. Det var enkelte gonger du rett og slett itte vart hørd. Dom ska ha siste ordet som vi seier. Kaller det for funksjonerer og vanlig arbeider. Det sku itte væra slik i dag men det, den gonga, men det var jo slik da så. Redde for jobba sine. Rett og slett.
(...)

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 6.4.2007
2007©Ingar Kaldal