Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag av intervju 4 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann, begynte på fabrikken i 1974

(...)

- Var det mange pek mot hverandre?
- Ja, det var det jo og je huser spesielt ei historie om akkurat det. For det var når døm kjørte filler på kartongfabrikken så slo døm hart i no sånn jønngreier så da alle hørte det for da måtte døm komma da vøtt vu fir det var tre og ordne opp igjen. Også på nattskiftet var det en som var så fæl tel å lure seg borti en krok og sova. Og detta visste døm om. Da hadd`n krabbe oppi en sånn diger kasse som døm heiste og kjørte vekk film med. Også mens han sov der så hadde døm kjørt`n høgt oppunder taket også drev døm og slo hardt, også var`n tel å sku hoppe tur også komma og hjelpe tel da men da var`n jo fem meter oppi lufta så det han høld jo på å hoppe ned på betong. Neida så det var mye slike, det var det jo. Men som sagt, je var jo i fyrrommet alene, så je var itte så mye borti detta. Jeg hører jo bare litteranne historiene da. Neida som spikre fast skoa åt hverandre og slike ting.
(...)

- Er det mange skader?
- Ja, det vet`n vel itte. Je nevnte detta her for bedriftshelsetjenesten for noen år sia så døm registrerte jo det og han [....] han døe ta magakreft og hvorfor det vet`n jo itte det da. Men det var mye kjemikalier i gamledaer som vi itte hadde helt oversikt over. Var itte så mye oppmerksomhet rundt detta da som det er nå vøtt du. Og asbest, je var itte borti det, men alle fyrkjela der vart jo isolert med asbest. Og det var en ifra Rena, han døe jo av asbestskader, uten at`n nødvendigvis hadde vøri i fyrrommet hel på kartongfabrikken, men vi levde jo med den asbesten rundt oss alle stand. Og det var heller sikkert itte så veldig bra.
(...)

- Hva var det i fyrromet?
- Vi produserte fryktelig mye damp som gikk inn i fabrikken inn på de store valsene som tørke kartongen da vøtt du. Så det var en stor damp produksjon. Når je var det så var det tre oljekjeler også en elektrokjele på 15 000 kw som vi regulerte vannstand, det sto no støpejernselektroder slik med fullt av strøm på også regulerte vi vannet opp og ned på den i forhold tel ytelsen. Og det var litt spesielt. Je var ute for en episode der døm hadde drevi å reparert og da må døm jorde da når døm skal inn på den fyrkjelen, eller elektrokjelen så må døm jorde så det itte blir no overslag og slikt. Også hadde døm slått inn igjen, før je kom på skiftet den kvelden så hadde døm prøvd å slå inn igjen strømmen og hadde glømt å ta av jordinga. Så hadde det vørti overoppheting og dårlig kontakt, så når je kom på eftasskiftet og begynte å belaste kjelen da, så ble det varmgang og je så itte det tel å begynne med også ble det overslag så når je var i rommet, var det blå varme alle stand. Så je måtte bare løpe ut, så smalt det. Da slo transformatoren ut. Det var litt farlig. Så hadde respekt for det. (...)

- Ellers så passer det veldig dårlig med helkontinuerlig skiftarbe da også det private du drev med. Je var med litt i lokalpolitikken oppi her. og je huser en gong så hadde je formannskapmøte og det varte og rakk og da skulle je egentilg på nattskift klokka ti om kvelden, så hadde je dagt ifra at kanskje ble litt sen, men greit, døm skulle stå tel je kom. Og da løste je ut han klokka halv to om natta. Og da begynte je å sjå meg om etter anna arbe. Ellers hadde je det bra på fabrlikken, men. Og da fekk je jobb som vaktmester og det var jo dagtid og fri i hæljen og passte bere med livstil. Det er ulempen med skiftarbe, eller så var det veldig ålreit for du hadde ei uke fri, så da fekk du gjort mye. Så je savne det i lang tid etterpå je at je hadde de daene fri innimellom. For det var itte bere negativt med skiftarbe ser du. Det var slitsomt når du gjekk nattskift og slik, men så hadde du ettermiddagskift og hadde fri på hele formiddan tel klokka to. fekk du gjort mye. Handle litt og da var du ferdig klokka ti og da var det jo enda att litt ta dagen, så det var ålreit det. Og den femskift ordningen som vi hadde på slutten, der var det jo ei hel uke fri, nesten.
(...)

Jo en ting tel. Det som gjorde det veldig positivt og ha kontakt med arbeskamerater, je var mye med bedriftsidrettslaget der og gikk stafett og skir og slikt og da reste vi mye tel elverum og tel og med je har en pokal, hvor har det blitt av den forresten? Der sto navnet mitt på en pokal framme med stafettlag. Det var arti. Da gikk vi stafett ved kartongfabrikken og fekk pokal og premier. Men det sto oppi gangen oppi der som det er regnskapskontor nå. Var litt stolt ta det for der sto navnet mitt på. Men du vet det utarte seg den bedriftsidretten og. Det var individuelt renn je meldte meg på nedpå Elverum, da stilte Erik Tvedt og en del ta dessa gamle skiløpera opp med to par Fisher ski og stativ og smørebrenner og kofforter og slik ogje hadde en liten bærepåsa med to smurningsklumper neri huse jeda je starte så var døm borte på sletta der. Men det var moro lell.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 5.4.2007
2007©Ingar Kaldal