Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 


Utdrag av intervju 7 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann, født 1930, begynte på fabrikken 1947

(...)
Jeg kan vel da si at jeg må frem til nitten hundre og syv og førti. Da hadde jeg min første jobb på Rena kartongfabrikk. Ferie jobb i kassefabrikken. Og det var kort og greit og møte opp klokka seks om morningen og jobbe til klokka to eller møte opp klokka to og jobbe til klokka ti om kvelden. Det var to skifts. Og jobben min det var å være platemottager på rillemaskin. Vet ikke om du kan forestille deg, her kommer det margarin i kasser i papp ut av maskina, også sitter du og tar i mot for det skal være jamt hele veien og den veien (viser med hendene). Og etter første økta da følte jeg meg som en bokstøtte. Og det varte ved i de, ja, hva var det for noe, fire ukene jeg var der. Og for en som skulle drive og trene i friidrett nede i skiftningene i arbeidstider så passet det veldig dårlig. Fortsatt sportsidiot vet du .måtte jeg trene om formiddagen, og hvem er det som gjør det? Der vil jeg tilføye en ting og det er at det å være sønn av en som jobbet på kontoret opp i det miljøet, det var ikke bare bra. Og jeg tør å være så fri og si på dette båndet at de politiske stemningene i bygda de var temmelige spisse, hvis jeg kan bruke de utrykkene der. Og hadde du en far som gikk med slips da var du altså født høyere mann. Og her var jo en av de rødeste kommunene i hele landet. I røkepausene som var uvanlig mange ut ifra mitt daværende synspunkt så var det nære på at det ble knubs og sånt noe på do når røkinga foregikk. ”Nå skal vi ta han derre høyere pampen”. Og da kan jeg skyte inn for mitt eget vedkommende at jeg aldri har vært interessert i politikk.
(...)

- ....når du ga deg, eller flytta, eller slutta på fabrikken så var jo fabrikken på en måte på sitt beste, den hadde jo hatt en veldig høy stigning hele veien fram mot..
- Ja, det var stor etterspørsel etter papp eller treforedlingsprodukter i det hele tatt. Men jeg kan like gjerne sette det i et perspektiv om at vi merket det langt inn på kjøkkenet depresjons tiden i tredve årene. Og dette har jo kommet og gått hele tiden. Ikke minst den siste tiden på kartongfabrikken som ikke hører til min tid. Og jeg kan jo nevne, det er før min tid, er det noen som har snakket om julussaoppgjøret i nitten syv og tyve da fløterne gikk til streik. Da ble det bruduljer skjønner du, ...
(...)

- [om forholdene under andre verdenskrig] Hvordan var stemningen på Rena? Fabrikken skulle jo bygges opp, men hvordan var det ellers?

(...) det nærmeste jeg kan fortelle deg her det er at vi hadde en slags oppgivetånd. ”hva gjør vi når vi ikke har fabrikken?” for hele bygda var jo involvert. Jeg merket det kanskje best på skolen. Jeg har jo fortalt om forholdet vårt til tysk undervisning. Men dette her med at Dronning Maud og Kong Håkon forsvant ifra veggene i klassene, så var det igjen bare et par lyse firkanter. Det falt ikke i god jord og ute i alle korridorer så var det da et portrett av Quisling. Den var ikke bra.

Jeg tror det var en lykke dag for hele Åmot, hver enkelt innbygger da fabrikkhjula begynte å svinge igjen. Ikke minst de som eide skog som kunne og kunne begynne å hive på hestene og kjøre tømmerlass.

- D et må jo ha hatt flere betydninger for da har man jo på en måte vunnet da. Når man har fått i gang igjen.

- Ja, men det var jo ikke noe eksport vet du. Alt samman var bare innenlands og hvem hadde bruk for det innenlands? Vitsen var at man fikk det i gang. punktum, og det man fikk i gang da, det man fikk da var det far var ansvarlig for, også kjøpe inn materiell og sånne ting. Hva er det for noe da? Mer eller mindre krise alt mulig. Jeg kalte omtrent alt mulig for kaffeerstatning jeg. For det smakte det jo omtrent bare døden av og sånn var det med alt mulig. Du skulle sett det der utstyret vi hadde i sløydsalen på skolen. Steinalder. Knivene var så nedslitt etter bruk at det var nærmest som syler. Sager som ikke kunne slipes opp. Og som sagt jeg er jo da upraktisk og fikk M i sløyd en gang. Da hadde jeg fått ei brødfjøl i rett vinkel i den ene enden. (Ler) forteller litt om kapasiteten.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 5.4.2007
2007©Ingar Kaldal