Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag av intervju 8 fra Rena Kartongfabrikk, utført sommeren 2006


Tilbake til flere minner fra Rena
Tilbake til Arkivoversikt

Informanten er mann, født 1923, begynte på fabrikken 1938

(...)
Je var femten og et halvt. Men da fekk je ingen fast jobb da for det var jo toskiftarbe, så det fekk itte je for je var under seksten år. En måtte vara seksten år for å gå skift da. Den ganga. Og da var det slik med at en fekk jobb ei lita stønd også vartn sparke noen dager, ei uke hel no slikt no også fekk en jobb at da og gjorde like småting der. Blant anna å sette sammen innlegg åt brennevinskasser. (Vi ler litt) ja, du ler du, men det er sant det gitt. Den gonga. Så døm tredde altså sammen. Ja, den vart bølge først da som det heter også vart døm tilskøri så døm passer åt forskjellige dasser fa. Je lurer på om det var seks den største da. Enten fire hel seks. Detta var liksom en slik småguttjobb får je seia da. Var med og farge lekter og slikt no og for det var mye tre lekter åt forskjellige kasser. Eller tre delte da som vi kalte det. Det var jo åt mjølkfabrikker speslielt mye da og slikt no. Åt sukre mjølk kjæm je hau (ler litt). (...)

-  Strakk den til da? Strak lønna til?
- Tja, det måtte det. Det måtte det. Får seia som sant er. Vi var itte, alle stort sett alle oppi dalen her og rundt her døm var itte vant til akkurat å ha det så mye å rute med, så de fleste innrette seg slik så det døm klarte seg. Det var nok enkelte som kanskje måtte leva ei uke etter`n var død fordi skrev lønninga så`n måtte betala der så`n lå ei uke på etterskudd hele tia, men men. Det var da bare enkelte tilfeller det da. Neida, det var itte noen som akkurat kunne slå på stortromma, men je trur de fleste liksom klarte seg. Sånn noen lunde.
(...)

- Fikk du noe opplæring og sånn?
- På fabrikken? Nei, det var det nol lite ta. Det var nok ta det en lærte ta tid og stunder det da. Så etter de andre. Du vet det da du begynte for eksempel på klistermaskina så begynte du jo langt nede på stigen da. Det var, gikk det. Je begynte som limgutt som det hette, så vart je rulle innsetter da også vart det maskinfører da langt om lenge, ja itte så lenge da, men det gikk da ei stønd. Det var liksom opplæringa, det var praksisen du hadde. Så på den måten, når en hadde drevi slik på en jobb i mange år,så tur je nok du kunne seia det at du vissteå du drev på med. Men det kom jo mange nye da som hadde sine egne planer da og det var itte bestandig det vi var enige. For det var itte bestandig det var teorien og praksisen passe i hop.
- Men du har vel kanskje lært bort litt du og?
- Nei, det vil je itte seia. De som var, det var så mange trappetrinn oppover da vøtt du så da visste du jobben du hadde så så du høssen de andre gjorde det så, slik var det det gikk. Det var ingen som sto og banke i bordet (banker nevan i bordet et par ganger), nå skar du gjøra det og ditten det da, det var det lita tå.
(...)

- Men var det no forskjeller på de som hadde høyere stillinger da, enn de som jobba litt lenger ned?
- Å, ja, det var det. Spesielt i førstninga. Det jevne seg jo ut som det har gjort i samfunnet ellers men, det var stort forskjell det gitt. På`n Per og`n Pål der, så det. Det var det. Så det var nok stor forskjeller på døm som var litt høyere opp i stilling ja.
- Hvordan føltes det a?
- ja, det. Je trur de fleste itte tok det så høytidelig på en måte, så det. Det jevne seg jo ut for de som vi til daglig hadde med og gjøre, det gikk jo greit på en måte, det var øssen folk egentlig var eller no, øssen dem tok det døm andre og. Men kanskje ville vise si makt enkelte gonger, men stort sett så gikk det ganske greit for seg. Det hendte seg jo at det var noen fugl uti ei var det fell men det ville jo vara rat ellers hvis det itte var det, at en var litt uenig. Men, men, stort sett så gikk det ganske bra. Men det var stor forskjell på`n Per og Pål, det var det. Spesielt før krigen da, det var det, klart det jevne seg jo ut mer og mer det gjorde det. Som ellers i samfunnet.
(...)

- Åssen var det med damer på kassefabrikken? Var det damer som jobba der?
- Ja, det var mange det gitt som stifte kasser. Det var såkalte rundstifter og flatstifter. Rundstifter det var liksom dessa lekte`n og det da som søm stifte detta kartongarket på da åt dissa kassen åt tredelte, margarin og, og mjølkdunka, mjølk frå norske melkefabrikker. Døm hadde liksom rundstifter også var det dessa vanlige kassene da, var det flatstifer da, var forskjell på tråden døm brukte. På rundstifter der var`n rund og på den andre der nar`n flat. For at`n itte skulle rive sund da vøtt du i kassen da døm vart stable og slik. Sto der på et ben og hanke hele dagen. Så det var en slitsom jobb det tross alt. Spesielt på dessa flatstifta da. Men døm hadde teknikkdet skar je fortælje deg. Det… når døm hadde stått der noen år gitt, da kunne døm. Nå ja, det var itte bare bare det nei, så det, døm hadde må je seia en meget stri jobb altså. Det hadde døm. Men det vart da no. Nye maskiner der og så var det bare å stå og brette dom og stå og dytte dlm oppi. Hadde det. Går det fel automatisk alt sammen så det. Hvis det. Det er vel bare liming nå trur je. Je har faktisk, ja je har vært inni der en gong. Det var en åpen dag like etter døm begynte. Sia så vet itte je. Je har itte… døm je vet arber der je seier, har du itte teije ti kartongen nå a seie je. Fordi alt var jo manuelt da je drev på stort sett da. Men nå er det fell automatisert alt sammen.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 5.6.2007
2007©Ingar Kaldal