Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 


Utdrag fra Erling Røeds minner fra AS Moss Værft & Dokk


Tilbake til flere minner fra Moss verft
Tilbake til Arkivoversikt

Erling Røed, født 1931 på Tjøme, skriver om da han begynte på A/S Moss Værft & Dokk, og om sine opplevelser på bedriften fra 1960 til 1987/1998. Her er noen smakebiter av det han forteller om (hele teksten er på 5 sider):
(..)
Et 2 ½ årsvikariat som formannskapssekretær i Tjøme kommune var på hell i januar 1960 da jeg gjennom en bekjendt fra Tjøme ( kommet til Moss Værft fra Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og ansatt som avd. ingeniør på Maskintegnekontoret) , som fortalte at det var en stilling ledig som sekretær for administrerende direktør som han trodde kanskje kunne passe for meg.

Søknad ble sendt og jeg ble innkalt til intervju. Det fulgte med en nesten ny 3 roms innskuddsleilighet i Selvaag på Tronvik så jeg ble bedt om å ta med meg min kone. Innskuddet var på kr.10.000,- hvorav kr. 7.000,- kunne lånes rentefritt av bedriften over 10 år. Husleien var kr. 150,- pr. måned. Personalsjefen gikk grundig tilverks for å finne ut om jeg var rett mann og det meste av dagen gikk med.
(...)
Husker spesielt stemlingsuret i gangen utenfor Sentralbordet hvor alle måtte stemple. Dette var uvant og helt nytt for meg . Funksjonærene hadde stemplingskort med navn på mens arbeiderne kun hadde arbeidsnummer på sine. Kortene ble samlet inn hver uke og sjekket av Lønningsavdelingen. Kom du for sent om morgen kom det ett rødt kryss over. Grunn for annet fravær måtte skrives på. Kortene ble sortert og sendt respektive ledere til orientering og eventuell påtale. Direktøren var selv meget påpasselig med å stemple seg inn og ut. For mange var det en kamp med klokka om morgen for å komme tidsnok
(...)
Sjøsetting.
Høydepunktene på et skipsverft var nok da skipets skrog var kommet så langt at det kunne sjøsettes. Dette ble kalt avløp og ble alltid markert og feiret. Skipet skulle ”døpes” og få navn før det forlot beddingen. Søknad om godkjennelse av navnet var på forhånd sendt til departementet (ingen skip i norsk Skipsregister kunne ha samme navn). Navneattest ble utstedt samtidig som skipet fikk tildelt eget kallesignal til radioen (VHF).

En tribune var reist foran skipet. Jeløy Skolemusikkorps var alltid på plass og spilte

Verkstedets direktør fulgte gudmoren (utpekt av rederiet) opp på tripunen hvor hun etter sine lykke-ønskninger for skipet ; ”Må hell og lykke følge deg på alle hav – ditt navn skal være…” foretok dåpshandlingen med å kaste en flaske fransk champagne(Veuve Clicquot Ponsardin), innhyllet og hengt opp i brede silkebånd med nasjonalfargene, mot skipets baug.

En blomsterbukett med 30 lang-stilkede røde roser ble deretter overrakt gudmoren som en foreløpig takk hvoretter skolemusikkorpset stemte i med ”Ja, vi elsker dette landet
(...)
Til overleveringsprøveturen var det kun invitert mannfolk idet gammel overtro tilsa at det ikke skulle være kvinner om bord.

På prøveturen var rederiet/eierne godt representert herunder også skipets offiserer. I tillegg deltok verkstedet med representanter for konsernledelse og styre, klubbformann og funksjonærrepresentant, Ordfører og andre nobilititeter fra byen, Pressen, Veritas og Skipskontrollen. Egen fotograf var innleid.

Snekkerverkstedet hadde laget egen ”Slappkiste” til ”Sekretæren”med hengelås tilpasset Vinmonopolets produkter for bruk på den offisielle avleverings-prøveturen.

Bestilling ble innlevert på byens vinmonopol og senere hentet. ”Slappkisten” ble fylt opp av ”Sekretæren” på direktørens kontor og låst. Når dagen kom ble det om morgenen ringt til Transportformannen hvoretter 2 mann fra Sjaueravdelingen kom å hentet kisten som ble låst inn i egen lugar. Innholdet skulle brukes i forbindelse med middagen ombord; som alltid var erter, salt kjøtt og flesk, nemlig Løitens Linie / Hulstkamp genever og øl. Til kaffen var det valgfritt mellom cognac eller likør. Sigaretter utlagt og sigarer bydd rundt.

Under middagen overrakte rederiet en gave til de ansatte for vel utført jobb. Beløpet kunne variere litt, men de siste årene lå den på ca. kr. 30.000,- Beløpet ble fordelt på arbeidere og funksjonærer og benyttet til hyttefond.
(...)

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 12.4.2008
2008©Ingar Kaldal