Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag fra Per Erik Jacobsens minner fra Moss Verft


Tilbake til flere minner fra Moss verft
Tilbake til Arkivoversikt

Per Erik Jacobsent, født 1932 i Moss, skriver om sin tid som ansatt ved Moss Verft. Her kan du lese det han forteller:

15. august 1949 fikk jeg læreguttkontrakt i skipsbyggerifaget ved A/S Moss Værft og Dokk. Læretiden var den gang åtte halvår med ett halvt år fratrekk for yrkesskolen som den gang var ved bedriften. Yrkesskolebestyrer var Gustav Løvik og faglærer var Alf Gullaksen. Skipsbyggerfaget var delt opp i forskjellige avdelinger som vi måtte igjennom. Det var beddingavdeling, utstyrsavdeling, plateverksted og oppmerkeravdeling.

For å oppnå fagarbeiderdiplom, måtte jeg merke og fullføre et brodekk. Fagarbeiderdiplom fikk jeg utstedt 23. januar 1954. Den første jobben jeg var med på var sammen med Victor Storm Hansen. Vi skulle merke opp AS Moss Værft og Dokk, på dokken som var kommet til Moss 7. september 1949. Jeg husker vi hadde en pram som var festet til dokkvangen (rekkverket opp på dokka). Videre hadde vi to bukker på prammen og to lenker. Det var det hele. Ingen sikkerhet.

Jeg husker vi stod og merket hudplater til skutesida. Og den gangen var det klinkede båter. Når vi var ferdige med merkingen var det lokking av hull i lokkemaskinen. Der stod to mann, Sverre Hansen og Erling Johansen og lokket hull. En forferdelig jobb.

På beddingavdeling var jeg sammen med Johan Engebregtsen. Vi skulle feste en Vaterbordsvinkel med skruer til «klinker´n» som skulle klinke hullene, men jeg nådde ikke opp fra øverste stillasjelenk, så jeg måtte stå på rekkverket som var festet med en rusten ståltråd. Livsfarlig!

Vi hadde mange forskjellige jobber i den tiden. Jeg husker jeg var sammen med Herman Eldor på «kjelesjau». Eldor veide ca. 50 kg og smøg seg fram på røra, men jeg som var større, var forsiktigere. På beddingen var det mange ganger forferdelig kaldt om vinteren. Vi skulle sjøsette en båt. Det var fullt av is i sundet, og for at ikke roret skulle forandre seg når båten kom ut i isen, fikk jeg jobben med å sette stoppere på roret. Jeg fløy opp i plateverkstedet og tok mal av platene. Ble der vel og lenge, men måtte jo ned å sette disse platene på plass. Så det var mange kalde dager.

Fra min tid i plateverkstedet, der vi blant annet stod og merket platene, var det tre-fire merkelag samtidig, og alle lagene var ferdige på likt selvfølgelig. Tre læregutter skrek til kranføreren samtidig. Han gikk til sin formann og klaget på oss for alle den skrikingen, og formannen ba oss ta det med ro.

Fra merkeloftet i 1950-årene. På kne fra venstre: Leif Tangen, Per Jacobsen, Bengt Storm Johannessen, Arve Taskerud. Stående fra venstre: Per Pettersen, Verner Anderson, Trygve Lauritsen, Victor Storm Hansen, Sverre Johansen, Eugen Borgen, Kjell Hansen, Einar Nilsen, Gunnar Vilhelmsen, Thorleif Jensen, Anton Berg Johansen og Georg Karlsen (Foto: Per Erik Jacobsen/ Moss by- og industrimuseum)

En historie fra «spanteskiva», som vi kalte det. Her ble spantene bøyd etter spantemaler etter å ha blitt trukket ut av spanteovnen ved ca. 1000 grader. For de som jobbet på skiva, var det flere lange pauser. Mens spantene skulle bli varme, var det mye besøk der oppe og snakket med spantebøyerne. Men du kan være sikker på at den andre hadde smurt mønje på skoene dine mens du stod og prata med den første. Mønje var maling som ble smurt på spantene for å beholde skriften (merkene).

Jeg kom etter hvert med i fagforening og klubbarbeidet. I klubben var jeg både nestformann og sekretær. I 1960 var ikke situasjonen særlig bra på verftet. Og jeg husker vi var på møte med generaldirektør Kjell Langballe på Kværner Bruk som skulle kjøpe Moss Værft og Dokk. Langballe, som selv var mossing, han kjøpte Moss Værft og Dokk til slutt, og dette var en lykke for Moss Verft. Det kom nye dyktige folk til Moss Verft med Carl Røtjer og Mikal H. Grönner, og da begynte gasseventyret!

Jeg husker også de store skipsbyggerkonferansene i Oslofjorden (se vedlegg til slutt). Moss verfts klubb arrangerte en sann konferanse i mai 1963 på Røeds hotell i Larkollen. Det var 29 deltagere fra alle verftene i Oslofjorden. Blant kjente navn var Lars Skytøen og Torbjørn Berntsen.

Den 18. september i 1965 ble jeg ansatt som personalassistent i Personalavdelingen. Dette ble et helt nytt arbeid for meg. Arbeidet bestod blant annet i å ansette folk og skaffe leiligheter som var kommet fra forskjellige steder i landet. For å skaffe arbeidskraft, hadde vi samarbeid med fylkesarbeidskontoret. Det resulterte i at vi hadde kontakter med det meste av landet. Jeg var selv med til Hedmark og Oppland, Trøndelagsfylkene, Troms, Møre og Romsdal, Telemark, Nordland og Aust- Agder. På Gjerrebogen 1 B/L hadde vi søkt om leiligheter gjennom Moss boligbyggelag og vi ble tildelt 163 leiligheter som jeg mer eller mindre skulle disponere til nyansatte. En leilighet kostet den gang kr 23.500 og kr 370 i husleie. De ansatte måtte som regel låne hele beløpet, kr 15.775,- i bank og kr. 7.725,- av bedriften, og dette var svært hardt for de fleste. Fra 1.1.1965 og til 31.12.92 ble det ansatt 2405 personer, og av disse var 645 personer fjernformidlet. Jeg hadde også med ansettelse av lærlinger å gjøre. I perioden 1965 til 1992 ansatte vi 729 lærlinger. Samtidig var jeg bestyrer for et interessekontor ved bedriften. I en periode var det over 1200 ansatte ved Moss Rosenberg Verft, som nå var blitt navnet.

Etter de store ordrene med gasseventyret, ble det ved Moss verft mindre og mindre aktivitet. Mange sluttet etter oppsigelse – andre ble sagt opp. Dette var ikke hyggelige tider. Men vi holdt på med brokonstruksjoner. Etter dette ble skipsbyggeriet lagt ned. For meg var dette en lite hyggelig tid, og jeg fikk oppsigelse og måtte slutte 28. februar 1992. Dette har for meg vært en hyggelig og trivelig arbeidsplass og jeg ble kjent med mange gode fagarbeider og andre flinke folk.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 12.1.2012
2012©Ingar Kaldal