Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 


Utdrag fra Trygve Philip Aas' minner fra Moss verft


Tilbake til flere minner fra Moss verft
Tilbake til Arkivoversikt

Trygve Philip Aas, født 1937 i Sarpsborg, skriver om sin tid ved Moss Verft. Her er noen smakebiter av det han forteller om (hele teksten er på 3 sider):

Den 6.august 1954 begynte jeg på yrkesskolen ved Moss Verft. Dette ble innledningen til ett langt yrkesaktivt liv med mange gode kolleger og minner.

På yrkesskolen var Gustav Løvig bestyrer, og en aktiv og dyktig lærer. Han var ved siden av arbeidet som bestyrer, også personalassistent for arbeiderene. I teorifagene hadde gjerne andre ansatte som lærere. Kasserer Kjell Pettersen i bokføring og norsk, ingeniør Karl Hallgren i mekanikk og fysikk.

I den praktiske delen hadde vi Arne Stenersrød, Adolf Pettersen og noe senere Erling ”Tingen” Karlsen. Den første tiden foregikk den praktiske undervisningen i en byggning på ”Betongen”, utenfor selve verftet. Senere ble denne flyttet inn på veftsområdet i nyoppussede lokaler. Det var delte meninger om dette, fordi vi da ble mer knyttet opp mot produksjonen.
(...)

Etter sveiseplan kom jeg til beddingen. Her bestod arbeidet med og montere sammen de seksjoner jeg tidligere hadde laget. Beddingingen var en fin arbeidsplass i den lyse årstid, med både sol og varme. Vinterstid var det vel ingen plass på verftet som var kaldere. Særlig før man hadde fått opp endel seksjoner som kunne gi le for sno og vind.

Etter en relativt kort beddingtid, kom jeg til merkeavdelingen. Disse karene ble regnet som eliten blandt skipsbyggere, og var en meget sammensveiset gjeng med Paul ”Pål” Paulsen som formann.

Her ble Victor Storm Hansen min læremester. Han var nestor på laget, og sammen med han fikk jeg være med og lage det siste spanteriss etter den gamle måten. De senere spanteriss ble laget på optisk tegnekontor, som ble innført omkring 1958.

Alle maler til skipene ble laget på merkeloftet, for deretter og bli overført til plater og profiler før det gikk til bearbeiding.

Samholdet i denne avdelingen var enestående. Det var en løssloppen fin tone kolleger imellom. Av fellesarrangementer kan nevnes fisketurer, bærturer og julebord.

Det ble jo utført litt privat her også, spesielt oppunder jul. På min tid var severingsbrett med utklipp fra Life magasin o.l. limt på brettet som var det store.
(...)

Etter noen eventyrlige år, ble det for kostbart å bygge skip i Norge. Det ene skipsverftet etter det andre måtte legge ned. Vi var heldige og greide oss idet lengste, men til slutt ble det også kroken på døra for oss.

Vi var heldige som hadde Kværner i ryggen, og Rosenberg Verft en del av verftsstrukturen. Selvom om dette verftet var omstrukturert til ett rent off-shore verksted, ble noen av oss overført til en Engeneeringavd. under Moss Rosenberg Verft.

Jeg var heldig og ble en del i denne avd. Det var først og fremst for og ta vare på kompetansen fra gasskipsmiljøet. Denne avdelingen skulle bl.a. fronte lisensverftene, og utvikle patentet.

Ettervært ble det omveltninger her også. Vi fikk ny ledelse, og denne ville ha oss inn til Kværner. Dette fant sted for mitt vedkommende i 1994.

Kværner ekspanderte, og med noen uheldige disponeringer, kom hele firmaet i ett uføre. Sjefer ble sparket, og nye koster skulle gjøre underverker.

I denne forbindelse skulle det firmaet jeg arbeidet i, selges. Alle ansatte gikk sammen, og kjøpte firmaet. Med på kjøpet fikk vi også lisensavtalene med. Dette var meget heldig.

Senere ble firmaet solgt til utenlandske eiere, og jeg ble pensjonist i 2004.

Sålenge Moss Verft bestod som skipsbyggeri, kunne man ikke ha en bedre arbeidsplass. Arbeidsmessig og kollegialt kan jeg ikke få fullrost den tiden som jeg var en del av dette miljøet.

Det er med stor glede jeg ser tilbake på denne tiden.
 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Sist oppdatert 12.4.2008
2008©Ingar Kaldal