Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

 

 

 


Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minner fra AS Moss Glasværk

Tilbake til andre delprosjekter


Innsendte minner fra Glasværks-prosjektet

Foto: Moss Glasværk (tilhører Moss by- og industrimuseum)

 

Østfoldmuseet ved Avd Moss by- og industrimuseum i samarbeid med Glasværksgruppa og Stiftelsen for industrihistorisk bevaring for Mosseregionen har startet et større dokumentasjonsarbeid for å samle inn og bevare Moss Glasværks historie. Museet har i dag en større samling av gjenstander og arkivmateriale fra Moss Glasværk som oppbevares på avdelingene Borgarsyssel Museum og Moss by- og industrimuseum . Det er nå ønskelig å utvide samlingene med minnemateriale og fotografier fra arbeids- og dagliglivet på glassverket. Deler av materialet som blir samlet inn, vil bli presentert i en ny og utvidet utstilling om Moss Glasværk som åpnes i mars 2009.


Kvinnelig arbeider kontrollerer flasker i produksjonen ved AS Moss Glasværk. Fotograf: Ragna Fjeld. Fotografiet tilhører Moss by- og industrimuseum.

Historien om AS Moss Glasværk
Moss Glasværk ble stiftet 18. januar 1898, og i desember samme år ble første flaske levert fra glassverket på Jeløy. Det var eierne ved det delvis norskeide Liljedahls Glasbruk som besluttet å starte opp glassproduksjon i Norge. Mellomrikslovens hadde gjort det mindre lønnsomt for de svenske glasbrukene å levere flasker til det norske markedet. Et glassbruk på Jeløy ville ligge mer strategisk til enn Liljedahls Glasbruk. Moss hadde tilgang på havn og jernbane, og avstanden til råvarer og marked var kort. Det var mangel på kvalifiserte glassblåsere i Norge, og en stor del av arbeidskraften de første årene ble rekruttert fra svenske glassbruk. Arbeiderboliger ble reist etter svensk mønster, og et eget samfunn tilknyttet glassverket vokste frem i Moss.


Bilde fra produksjonen - trolig på 1980-tallet (foto Moss by- og industrimuseum)

Produksjonen var fra starten håndblåste flasker som ble levert både til det norske og utenlandske markedet. Etter hvert ble produktutvalget utvidet, og det ble levert glassemballasje til en rekke produkter i nærings- og nytelsesindustrien. Fra 1913 og utover ble produksjonen delvis mekanisert, og fra 1930 f ikk man en fullmekanisert masseproduksjon av flasker ved glassverket. Etter 1945 ble Moss Glasværk utvidet en rekke ganger, og ny teknologi ble tatt i bruk. Samtidig ble produktutvalget større. Moss Glasværk var på denne tiden Norges eneste produsent av melkeflasker , brusflasker og saftflasker. Konserveringsglassene ”Mosseglass ” og ”Viking-glass ” ble senere til klassikeren Norgesglasset. I 1945 ble det etablert et datterselskap som produserte tavler og fasadeplater (A/S Teknoglass), og i 1956 kom det i gang produksjon av plastemballasje (MG Plast, nå Promens). Moss Glasværk var en viktig arbeidsplass og hjørnesteinsbedrift og sysselsatte på det meste 850 mennesker.

Rundt 1970 var det ved Moss Glasværk blitt gjennomført utvidelser og investeringer i ny produksjonsteknologi som økte produksjonskapasiteten. Disse investeringene ga aldri full avkastning. Strukturelle endringer i markedet fra 70-årene førte til at det nord-europeiske markedet for glassemballasje ble mettet. Parallelt med dette, tappet stadige eierskifter bedriften for likvide midler. Plastavdelingen ble kjøpt opp og skilt ut som eget selskap. Siste eier ble det svenske selskapet PLM, og bedriften skiftet navn til PLM Moss Glasværk AS. Et lite norsk marked og den statlige avgiften på engangsemballasje, var årsaker til at PLM i 1998 besluttet å levere all glassemballasje til det norske markedet fra PLMs glassverk Sverige. I mars 1999 ble Moss Glasværk nedlagt.

Barnearbeid på AS Moss Glasværk (ca 1901). Fotograf: Bülund. Fotografiet tilhører Moss by- og industrimuseum

Hvorfor samle inn minner fra Moss Glasværk?
Moss Glasværk har i 101 år vært en viktig økonomisk bidragsyter og en sosial institusjon for nærmiljøet og byen Moss. Menn, kvinner og barn har opp gjennom årene hatt sitt daglige virke og hentet sinn lønn fra glassverket. Arbeidet gikk i arv fra foreldre til barn, og mange innbyggere i Moss har sin lokale identitet knyttet til verket. For å dokumentere og formidle denne historien, ønsker vi minnene, erfaringene og opplevelsene til de som hver dag hadde Moss Glasværk som sin arbeidsplass. Også de som har hatt familie som jobbet der, eller på annen måte har hatt tilknytning til verket og miljøet rundt oppfordres til å bidra.

Hva er det viktig å vite mer om?
Vi er interessert i hvordan Moss Glasværk var som arbeidsplass, hva var din jobb på glassverket? Hvordan var forholdet mellom de ulike gruppene som arbeidet der? Hvordan var dagliglivet for de ansatte og familiene deres? Hvordan påvirket forholdene ved bedriften lokalsamfunnet og byen? Vi er også interessert i å få vite mer om dagliglivet. Vi sender derfor en oppfordring til alle, som har noe å fortelle om livet på og ved Moss Glasværk, om å skrive ned sine minner og sende det til Arbeidsarven. Trenger du råd og veiledning for å komme i gang, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt med Moss by- og industrimuseum ved Konservator Bjørg Holsvik på tlf 69 20 52 73.

Her finner du ei liste over tema det kan være interessant å skrive om når det gjelder Moss Glasværk. Men det aller beste, er om du selv bestemmer hva du vil skrive om, og nettopp skriver om det.

Pekerne i margen til venstre vil føre deg til informasjon om hva du kan skrive om, og hvordan du kan gå fram for å sende det inn, og hva materialet vil bli bruk til, og ikke minst: hvorfor det er viktig at DU gjør dette.

 

 

 

Sist oppdatert 17.12.2008
2008©Ingar Kaldal