Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:

 

Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Skoleåret 2011-2012 ble enda et skoleprosjektet i Moss gjennomført (og det følges opp for tredje år i skoleåret 2012-13).

Her kan du se vinnebidraget som i årets prosjekt ble laget av Mina Linnea Floberg, Rebekka Storsveen Berg og Marie Nordqvist Sjøblom. Filmen handler om Hanne Solveig Simensen og hennes arbeidsliv, og heter

'En ung jentes arbeidsliv'

Her finner du info om hvordan det første skoleprosjektet i Moss ble gjennomført i 2010-11. Og nederst på denne sida finner du pekere til informasjon og råd som er blitt brukt i prosjektene, og som kan være nyttige tips for andre som vil gjøre noe lignende.

Her kommer noen utdrag fra en rapport som ble laget om prosjektet i 2011-12, skrevet av Elisabeth Mysen, Bjørg Holsvik og Hege Hauge Tofte. Rapporten summerer også opp en del erfaringer fra alle skoleprosjektene som er gjennomført, så langt:

Minneinnsamling i skolen og digitale fortellinger har blitt gjennomført som et pilotprosjekt ved tre skoler i Moss i 2010/2011 – og ved to skoler i 2011/2012. Prosjektet er et samarbeid mellom grunnskolen i Moss, Stiftelsen for industrihistorisk bevarelse i Mossedistriktet - og Moss by og industrimuseum.

Fra museets side er hovedmålet med prosjektet å bevare arbeidsminner. Vi ønsker barn og unges øyne og ører i dette arbeidet - og vi ønsker også at fortellingene skal være tilgjengelige digitalt. Vi tror at det å bruke digitale fortellinger som et pedagogisk verktøy kan være en god portal til kunnskap om eget hjemsted og om historiske endringsprosesser.

Minneinnsamling i skolen favner om mange av læreplanmålene – og kan nyttes innenfor de fleste fagområder. Det har dermed i seg et stort potensiale for tverrfaglig samarbeid. Vi tror også at arbeidet med å lage digitale fortellinger er forenlig med behovet for tilrettelagt opplæring i skolen
(...)

Hvorfor minneinnsamling i skolen og Digitale fortellinger?

Helt innledningsvis er det viktig å påpeke at denne evalueringen er tuftet på museets opplevelse av prosjektet. Dette er våre synspunkter på prosessen. Evalueringen fokuserer også mer på den praktiske gjennomføringen og resultatene, enn på elevenes læringsprosess. Selve læringsprosessen og det mulige potensialet for læring er godt belyst i artikkelen Minneinnsamling og digitale fortellinger (fra boka Digitalt fortalte historier, refleksjon for læring ) . Artikkelen er bygget på Bjørg Holsvik og Hege Hauge Toftes erfaringer fra pilotens første år – og utdrag fra denne er flettet inn i evalueringen der det er naturlig.

Alle parter; skoleledelse, lærere, elever og museum, ser ut til å være enige i at digitale fortellinger har et stort potensiale. Og det har da heller ikke vært vanskelig å selge inn konsept og kurstilbud til skolens ledelse, men skolene får ikke utnyttet potensialet som ligger i verktøyet. Hva kan dette skyldes? Har ledelsen/lærerne egentlig sett nytten? Klarer èn enkelt lærer, som er sendt på kurs, å tilegne seg all informasjonen han eller hun trenger for å kunne gjennomføre prosjektet på en god måte? Klarer denne læreren både å informere og å «selge inn» prosjektet hos sine kollegaer? Prosjektet blir sårbart om det hviler på den enkelte lærer som er sendt på kurs å komme i mål. For å unngå dette bør man sannsynligvis sende hele det samarbeidende teamet på kurs. Og hele teamet forplikter seg til å være med i gjennomføringen. Er prosjektet godt nok implementert i skolens planer? Vel tilbake på skolen må ledelsen skape det gjennomføringsrommet som kreves for lærerne. Dette skal vi se nærmere på.

Historikk: Vår lokale pilot bygger på den nettbaserte dokumentasjonsdugnaden Arbeidsarven, som ble initiert av Ingar Kaldal, professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske fag ved NTNU, i 2005. Arbeidsarven har egen nettside der publikum inviteres til å skrive ned sine minner og sende dem inn til museet som er knyttet til prosjektet. Minnene er tenkt brukt i forskning, formidling og undervisning. Arbeidsarven skal framskaffe ny kunnskap og skape forståelse for det arbeidet folk har levd med og av i ulike yrker, næringer, samfunnsgrupper og sosiale sammenhenger de siste 50 år. Østfoldmuseene – Moss by – og industrimuseum har bidratt til Arbeidsarven siden 2008.

Museets prosjekt «Minneinnsamling i grunnskolen» ble presentert for kommunalsjef for kultur og oppvekst i Moss kommune november 2009. Ideen vakte begeistring i rektorforum, og en arbeidsgruppe bestående av to lærere fra ungdomstrinnet, leder for Stiftelsen for industrihistorisk bevaring i Mossedistriktet og konservator ved museet ble nedsatt.

Arbeidsgruppen skulle utvikle et praktisk undervisningsopplegg med høy kvalitet, knyttet opp mot sentrale kompetansemål i «Kunnskapsløftet – Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring» (LK06). LK06 vektlegger muntlig og skriftlig framstillingsevne og ferdigheter som lesing, regning og bruk av digitale verktøy i alle fag. Prosjektet vårt skulle gi elevene en innføring i intervjuteknikk. De måtte selv finne sine intervjuobjekter, formulere spørsmål og gå ut i sitt nærmiljø og intervjue en person. Etterpå skulle de skrive intervjulogg og innhente samtykke. Så skulle de utforme sin egen tekst, basert på det materialet de hadde samlet inn, og relatere den til andre kilder og litteratur. Råopptak, intervjulogg, samtykkeerklæring og ferdig elevoppgave skulle sendes til oppbevaring på museet og gjøres tilgjengelig gjennom Arbeidsarven.

Vår hensikt med å la elevene ta i bruk minneinnsamling som metode var at elevene skulle få en bredere forståelse for historiefaget og de ulike kildetypene det bygger på. Å møte en levende person og høre han eller hennes personlige historie er en håndgripelig tilnærming til historien, samtidig er det motiverende å få ta del i det å skape en historisk kilde.

Prosjektet ble knyttet opp til Østfoldmuseenes satsning på digital formidling og ABMs satsing på Digitalt fortalt (nettsted med personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet). Digitale fortellinger ble presentert som et verktøy og en alternativ innfallsport til læring – og lærerne fikk tilbud om en to dagers workshop for å produsere egne fortellinger.

Ved å kombinere dokumentasjonsarbeidet med digital fortelling som sluttprodukt ville vi berøre ikke bare samfunnsfagene, men også fagene kunst og håndverk og norsk. Prosjektet la derfor til rette for tverrfaglig samarbeid og måloppnåelse i flere fag (...)"

Om gjennomføringen av prosjektene i 2010-11 står det i rapporten:

Elevene som deltok fra 7. trinn utgjorde en liten gruppe på tre. De jobbet med prosjektet i enkelttimer, mens de øvrige elevene i klassen fulgte ordinær undervisning. Gruppa «søkte» på prosjektjobben og var motiverte. Elevene brukte en måned på arbeidet. Læreren var svært engasjert og jobbet tett med gruppa som kunne høste en fin historie. Museet var lite involvert i denne prosessen.

På 8. trinn deltok en hel klasse fordelt på 11 grupper. Læreren fordelte selv elevene i grupper, slik at elevene skulle kunne utfylle hverandre i forhold til faglige kunnskaper og sosiale og personlige egenskaper. Alle skulle få en reell sjanse til å delta. Samfunnsfag og norsk ble integrert i prosjektet, og lærerne underviste i portrettintervju og samfunnsmessige utviklingslinjer. De hadde fokus på «å beskrive» og «dele kunnskap om tema». Norsklærer ble trukket inn når spørsmål skulle formuleres til intervju, og når materialet skulle bearbeides til manus. Skole, museum og elever kommuniserte underveis. En del av gruppene fikk bistand i teknisk produksjon, utvelgelse av bilder, avklaring av bilderettigheter og lagring av de digitale fortellingene. I dette delprosjektet, hvor to lærere samarbeidet, be 11 fortellinger levert museet

Den siste klassen på 9. trinn delte seg selv inn i grupper på tre til fire. Læreren vurderte så gruppene og ga dem oppgaver tilpasset elevenes nivå. Alle elevene skulle gjennomføre intervju, noen skulle skrive egne tekster, og bare de mest motiverte gruppene fikk lage digitale fortellinger. Samfunnsfaglæreren var alene som ansvarlig, men prosjektet ble organisert som en gruppeoppgave i historie og norsk. Elevene skulle lage et portrettintervju, en sakprosatekst og få kunnskap om nyere historie. Museet ble trukket inn spesielt i den tekniske produksjonen av de digitale fortellingene, men bidro også ved manusutforming og innlesing. Fire av gruppene fullførte og leverte digitale fortellinger til konkurransen. 10-15 elever leverte ikke fortellinger, men hadde likevel bidratt til minneinnsamlingen.

Lærerne vurderte at digitale fortellinger var et godt verktøy for elevprestasjoner i flere fag, og at arbeidsformen ga rom for ulike læringsstrategier hos elevene.

To dager på kurs var i minste laget, og noen lærere ga utrykk for at de ikke behersket de tekniske verktøyene godt nok. Museet måtte bistå med hjelp til innlesing av manus, nedlasting av filer og redigering.

Erfaring fra 2010/2011: Dersom skolen involverer IKT-ansvarlig i prosjektperioden, kan de få oversikt over disponible datamaskiner, digitale lydopptakere og kamera. I tillegg bør skolenes programvare, lagringsrutiner og kapasitet på kommunale servere vurderes.

I Prøveprosjektet gikk noen arbeider tapt, og elevene endte opp med å ta eget utstyr i bruk. Dette resulterte i at vi fikk inn digitale fortellinger laget på et utall forskjellige redigeringsverktøy og lagret i uleselige formater.

Bruk og rettigheter tilknyttet fotografier ble et krevende element i prosjektet. Vi antok at gruppene, gjennom informant, museets fotosamling og egne illustrasjoner og fotografier, ville få nok materiale til den digitale fortellingen. Det viste seg likevel at mange av elevene tok i bruk bilder og musikk fra Internett som ikke var rettighetsklarerte.

Våre funn viser at der hvor flere faglærere bidro, fikk vi høyest gjennomføringsprosent og best resultat.

I vårt prosjekt viste det seg at det var krevende for elevene å lage gode manus med utgangspunkt i innsamlede minner fra andres arbeidsliv. Det viste seg å være vanskelig å få elevene til å rette seg etter formelle krav knyttet til rettigheter, samtykke og personvern. Men også digitalt utstyr, lagringsmedier, redigeringsverktøy og formater skapte problemer.

Elementer i prosjektet 2011/2012 – samt erfaringer med disse

  • To skoler i moss deltok i prosjektet høsten 2011/våren 2012.
  • Èn lærer fra hver skole arbeidet i praksis med dette prosjektet. (Flere Mosse-lærere deltok på kurs dette året (6 totalt) og flere skoler sendte mer enn en medarbeider på kurs.)
  • Ni digitale fortellinger ble produsert, men kun 2 var helt innenfor rammene vi hadde satt.

Også dette året 2011/2012 ble store ressurser lagt ned fra museets side. Vi holdt to separate informasjonsmøter for rektorene og for Ungdomstrinnsnettverket. Vi holdt et todagers kurs i digitale fortellinger, der vi i ennå sterkere grad fokuserte på manus-biten - og det ble holdt kick-off møte på begge skolene i etterkant av kurset. Det viste seg at mange av kursdeltakerne allikevel ikke fikk arbeidet med digitale fortellinger tilbake på skolen. Dette var en frustrerende fase av prosjektet, både for lærere og for museum. Og frustrasjonene var av mange typer. Noen lærere opplevde blant annet at prosjektet ikke var forankret i skolens planer – og at det da var vanskelig å finne samarbeidspartnere.

(...)
Etter to år med pilotprosjekt, er det noen ufravikelige minstekrav for deltakelse på kurs i digitale fortellinger som peker seg ut:

  • Minimum tre samarbeidende lærere fra hver skole. Disse lærerne må være knyttet til samme trinn og den ene av dem må være skolens IKT-ansvarlige eller en lærer med høy digital kompetanse.
  • Innen utgangen av skoleåret forplikter skolene seg til å levere et satt minimum av digitale fortellinger, innenfor de rammene vi gir (les: tematikk, intervju/informant/manus del, tekniske spesifikasjoner og rettighetsspørsmål).

KONKLUSJONER

IKT: Den tekniske biten har vist seg som en av de store utfordringene. Det første året brukte museet store ressurser på å bistå elevene med dette. Det andre året benyttet ikke skolene tilbudet om teknisk assistanse i særlig grad. (Se vedlegg mail til skolene om tilbud - teknisk assistanse) Dette nok fordi de var så «bakpå» at fortellingene ikke var ferdige før fristen var ute. Dette kan også skyldes at de tar for lett på dette med «lagringsformat»/rettighetsproblematikk o.a. – for her florerte det av mangler og feil på det innkomne materialet.

Siden det tekniske er en akkileshæl i prosjektet – bør et av kriteriene for kursdeltakelse være at skolens IKT-lærer er en av deltakerne. Samt at denne må inngå i lærersamarbeidet tilbake på skolene.

Manusarbeide: I evaluering fra første år ga elever og lærere uttrykk for at de ønsket mer tid til skriveprosess og manusarbeide. Det var de samme lærerne som deltok året etter – og for 9. trinn sin del var det tydelig at det ikke var satt av tid til dette. En konklusjon man kanskje kan trekke da, når lærere har erfaring med prosjektet – og ønsker seg mer tid til denne delen av oppgaven, men ikke implementerer det året etter – er at det ikke er satt av nok tid til å jobbe med disse fortellingene. For at prosjektet skal være fruktbart må skolen lage rom for å jobbe med dem på en skikkelig måte. Det er frustrerende for både lærere, elever og museum å være engasjert i noe som ikke er «liv lage». At det ikke er lagt til rette for å kunne gjennomføre på en god måte.

Erfaringer fra skoleåret 2010/2011: Lærerne opplevde at de måtte «stjele» timer fra andre fag. Selv om pilotprosjektet var varslet og godkjent av rektor, viste det seg ikke lett å få andre relevante faglærere med på gjennomføringen» Det viste seg at for skoleåret 2011/2012, var prosjektet ennå ikke implementert på en god måte i årshjulet.

Det første året evaluerte man dette slik: I minneinnsamlingsprosjektet skulle elevene framskaffe og presentere faglig dokumentasjon. Etterpå forventet vi at elevene skulle engasjere seg personlig og sette historien inn i eget perspektiv gjennom de digitale fortellingene. I stedet for denne reflekterende fortellingen fikk vi ofte mer refererende tekster. Vi ser at det ikke alltid er en klar forskjell mellom «det levde arbeidslivet» til informanten og fortellingen om det.

Og videre: I de refererende historiene elevene laget, er det vanskelig å få øye på en dramaturgi.(…) å involvere norsklærer i prosjektet kunne bidratt til å heve kvaliteten på elevoppgavene og sikret at læringsmålene i norskfaget ble innfridd.

(...)


 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


¤ For elever

¤ For lærere
¤ Temaer
¤ Digitalt utstyr
¤ Digitalt fortalt
¤ Bli med og vinn en premie til klassen!


Elever på 8. trinn ved Hoppern skole i full gang med minneinnsamling. Foto: Lennart Fløseth/ Hoppern skole

Om prosjektet
Det er mange mulige måter å organisere minneinnsamlingen på, og materialet som kommer inn, kan brukes og knyttes opp mot Kunnskapsløftets kompetansemål innen flere fag. Å la elever arbeide med minner, som vanlige mennesker forteller fra sine egne liv, kan være en alternativ innfallsport til læring. Gjennom aktiv deltaking og møter med mennesker vil de få økt interesse, kunnskap og forståelse for menneskers arbeid og de samfunnsmessige endringene som har skjedd de siste 60 år.

Kyle og drevjern fra Moss Verft. Med drevjernet slo man på kylen slik at tjæredrevet ble presset ned i sprekkene mellom trebordene . Når alt var ferdig helte man over kokende bek, også kalt tjære, slik at dekket ble helt tett. Foto: Siri Dalnoki , Byline AS / Moss by- og industrimuseum

Vi ser også at å arbeide med minner vil kunne bidra til at elever blir bedre kjent med eldre mennesker i eget nærmiljø, gi trening i å samarbeide, og ikke minst gi elevene økt forståelse for at lokalmiljøet vi bor i, har en historie det er viktig å ta vare på. Minnene vil bli samlet inn ved bruk av digitale opptakere som museet låner ut, egen MP3-spiller, PC eller mobil. Dette vil gi elevene trening i å arbeide med digitale verktøy. Minnene som samles, skal sendes til Moss by- og industrimuseum . Her vil de bli oppbevart ved museets minnebank og tatt i bruk gjennom Arbeidsarven og andre framtidige historieprosjekter om menneskers arbeidsliv i Moss. Bli med, og bli kjent med den lokale historien!



Barnearbeid på AS Moss Glasværk (ca 1901). Fotograf: Bülund. Fotografiet tilhører Moss by- og industrimuseum

Eksempler på innsamlede minner - se flere eksempler her i prosjektets minnebank

  • Her kommer utvalgte eksempler så snart noe er kommet inn.

Hva skjer - nyheter - se her

Dongeribukse produsert ved Aug. P. Horn AS i Moss. Firmaet drev fabrikkmessig produksjon av arbeidsklær i dongeri og ble en viktig kvinnearbeidsplass i Moss. Foto: Siri Dalnoki , Byline AS / Moss by- og industrimuseum

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist oppdatert 27.2.2013
2013©Ingar Kaldal