Om Arbeidsarven:

Arbeidsarvens
arkiver:

Skriv om arbeid:

Bilder fra arbeid:


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen eksempler hentet fra arbeiderminner som ble samlet inn av Norsk Folkemuseum på 1950-tallet (utvalgt og tilrettelagt av Håkon Stokland, som skriver masteroppgave i historie om nye måter å tolke arbeiderminnene på, og bruker minner fra tobakksfabrikken Langaard).

Flere andre eksempler finner du her


Frithjof Olsen (f. 1881) forteller at han måtte begynne å arbeide som 8-åring, da faren døde tidlig og det var lite penger til mat. Han begynte da på et gartneri, hvor flere unge gutter arbeidet. De fleste var nok imidlertid noe eldre enn Frithjof, noe som kommer frem i denne tragiske lille historien: ”Jeg var så liten da jeg begynte i gartneriet, og så var det en hel del skøyergutter som var eldre enn meg der. De fikk meg til å luke opp ting jeg ikke skulle. Så da måtte jeg slutte der.” Imidlertid forteller han videre at han fikk seg annet arbeid ikke lenge etterpå.

Mer fornøyd med sitt arbeid var nok Anne Marie Østbye (f. 1876). Hun arbeidet på en tobakksfabrikk hvor hun likte seg godt: ”Jeg tjente bra, og jeg syns det var moro. Det var virkelig et hyggelig sted å væra på.” Hun kan også fortelle om at arbeiderne pleide å synge under arbeidet på fabrikken, noe som også sjefen satte pris på: ” 'Bare syng, dere er flinke,' sa Rasmus Langaard. Han likte at vi sang.”

Litt mer hjemlig arbeid hadde moren til Kristian E. Eriksen. Han forteller at hun hadde butikk i leiligheten han vokste opp i. Her solgte hun ”… brød og øl og alt, da var det fritt alt hu kunne selge av sånt.” Da det kun var en vanlig leilighet butikken var i, ble det hengt opp et forheng foran sengene i samme rom på dagen. Kristian forteller også om noe som var en sjeldenhet for unger på den tiden å få se: ”… vi hadde disk og. Og der hadde a mutter så mye penger, så jeg var borte og titta ned i der. Sedler, sånne fine 50 og 60… ja, sånne hundrekroninger

Annet arbeid i hjemmet, som barnepass, vasking, matlaging og lignende, er mindre beskrevet i denne minnesamlingen. En grunn til dette er nok at ulønnet arbeid på 1950-tallet ikke ble sett på som 'arbeid' i samme forstand. I dag er imidlertid dette arbeid som det er like interessant å høre om som lønnet arbeid. Når Einar Grønholdt (f. 1893) forteller om sine besteforeldre, kommer det også frem at husmorrollen med sine arbeidsoppgaver var nødvendig for å få det til å gå rundt: ”Bestefar var … murer, men gikten hadde gjort sitt til at han ikke hadde arbeidet i murerfaget lenger enn til jeg var ett år. Bestemor var familiens forsørger og bestefar var ”husmor” og de trengte aldrig til noen offentlig hjelp

 

 

 

 

 


Mer å lese:

Mer om arbeidets historie i Norden og ellers i verden:

Arbeidsarven samarbeider med:

De som hjelper prosjektet:


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist oppdatert 8.4..2006
2005©Ingar Kaldal